Les også:
- Selv om andelen psykisk syke i befolkningen holder seg på samme nivå som før, så øker betydningen av slike sykdommer på arbeidsmarkedet. Det sier overlege Søren Brage ved utredningsavdelingen til Nav.
Alvorlig utfordring
- Det er en veldig stor og voksende utfordring for hele samfunnet at så mange mennesker faller ut av arbeidslivet og ender i uførhet, på grunn av ulike psykiske lidelser. Det er alvorlig for de voksne, men enda mer skummelt for de unge, som øker mest, understreker han. Overlegen peker på at det ikke finnes noe klart årsaksmønster bak utviklingen:
- Det handler ikke nødvendigvis om brutalisering, men om et arbeidsliv der det ikke er like lett for folk med psykiske lidelser å holde seg i jobb som før. Nå stilles det større mentale krav på en rekke områder; du skal kunne kommunisere som en lærer og beherske mellommenneskelige forhold som en sosionom; være fleksibel og ha god konsentrasjonsevne.
Brage påpeker at veien til uførhet for dem som har medfødte psykiske problemer skal være kort. Samtidig tar det oftest fem år fra første gang man blir psykisk syk til man er erklært varig ufør.
Mangler virkemidler
- Vi jobber mye med å skape gode løsninger, men arbeidsgiverne kvier seg også for å ta dem inn, kanskje sliter de også selv med motivasjonen og troen på egen evne til å takle nye utfordringer. Og når de først er kommet over på uførepensjon, så skjer det ikke mye mer fra Navs side, sier han.
- Vi har imidlertid en ordning med varig tilrettelagt arbeid, som omfatter noen få tusen unge i vernede arbeidsplasser. I tillegg har vi ordninger som gjør det mulig for uføre å prøve seg i jobb uten å miste retten til uførepensjon.
