Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Forsker Kirsten Danielsen er medlem av Statens Pensjonskasse, fylte 67 år i juli og har begynt å ta ut pensjon fra folketrygden. Samtidig har hun bestemt seg for å fortsette å jobbe, slik pensjonsreformen oppfordrer til. Det vil hun tape store penger på.

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Offentlig ansatte taper store penger i årlig pensjon hvis de tar ut pensjon fra folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe etter 67 år. Tjenestepensjonen blir kuttet kraftig ved ekstra jobbing.

- Dette er ikke gulrot, men en pisk ut av arbeidslivet.

Forsker Kirsten Danielsen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er lett himmelfallen. Hun er medlem av Statens Pensjonskasse, fylte 67 år i juli og har begynt å ta ut pensjon fra folketrygden.

Samtidig har hun bestemt seg for å fortsette å jobbe, slik pensjonsreformen oppfordrer til.

Det vil hun tape store penger på. Det samme kan i teorien mange tusen andre offentlig ansatte gjøre.

Det er anslagsvis 700 000 ansatte i stat, kommuner og fylkeskommuner i Norge.

Hennes NOVA-kollega Axel West Pedersen har nemlig regnet ut følgende for henne:

Det er pensjonen fra Statens Pensjonskasse som blir kuttet. Alle offentlig ansatte har pensjon fra arbeidsgiveren (tjenestepensjon) i tillegg til folketrygden.

Folketrygden blir ikke påvirket av at hun forsetter å jobbe etter 67 år.

Tjenestepensjonen er i utgangspunktet to tredjedeler av sluttlønnen.

Men egne samordningsregler sørger for fradrag i tjenestepensjonen for å ta hensyn til at alle får pensjon fra folketrygden.

For Danielsen blir dette fradraget større jo lenger hun jobber etter 67 år, samtidig som folketrygden er uendret.

Overraskelse

Aftenposten har de siste dagene vært i kontakt med flere statsansatte som er rundt 67 år, og dermed begynner å sjekke reglene. De har fått seg store overraskelser.

- Arbeidslinjen er jo det som fremføres som det moralsk høyverdige.

- I mitt tilfelle er effekten den stikk motsatte av arbeidslinjen. Jeg blir straffet for å jobbe noen ekstra år, sier Danielsen.

- Hva gjør du nå?

- Det vet jeg ikke helt. Ingen fortalte meg om dette da jeg bestemte meg for å ta ut pensjon fra folketrygden. Jeg må sjekke om det er mulig å stoppe uttaket av pensjon fra folketrygden, sier hun.

Er det sant?

Kollega Pedersen er også overrasket over effekten. –Min spontane reaksjon var at dette ikke kunne være sant, sier han. Hans regnestykker viser at offentlig ansatte kan tape store penger på å kombinere folketrygd og lang jobbing. Jobbing etter 67 år resulterer i store tap gjennom samordningen mellom tjenestepensjonen fra arbeidsgiver og folketrygden.

De store tapene kan oppstå for alle offentlig ansatte som har benyttet seg av den nye muligheten fra 2011 til å ta ut pensjon fra folketrygden, samtidig som de fortsetter å jobbe. De som fortsetter å jobbe etter 67 år, vil få kraftig redusert samlet pensjon når de slutter. De som slutter å jobbe ved 67 år, blir ikke rammet. –Dette tror jeg de fleste vil oppleve som absurd, særlig fordi hovedformålet med pensjonsreformen er å stimulere folk til å jobbe lenger, sier Pedersen.

Taper stort

Han har satt opp to eksempler med lønn litt over norsk gjennomsnitt, og full opptjening i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Begge eksemplene sammenligner samlet årlig pensjon ved å jobbe til 70 år i stedet for å slutte ved fylte 67 år:

- Denne urimeligheten skyldes reglene for å samordne offentlige tjenestepensjoner og folketrygden. De som jobber til de er 70 år, får et større fradrag i sin brutto tjenestepensjon enn de som slutter ved 67 år, sier han.

Både pensjon og jobb

Etter pensjonsreformen er det ikke lenger sammenfall mellom jobbslutt og pensjon i folketrygden. De aller fleste kan starte uttak av folketrygd fra 62 år, og fortsette å jobbe så mye de vil ved siden av. Det er uttaksalderen som bestemmer den årlige pensjonen, ikke året for jobbslutt.

For offentlige tjenestepensjoner er det andre regler. Denne pensjonen kan han eller hun først ta ut fra 67 år eller senere. Derfor kan folketrygdpenger og penger fra tjenestepensjon komme inn på konto på helt ulike tidspunkter.

Nå skjer det

For dem det gjelder, oppstår effekten når tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden senere enn fylte 67 år. Da skal de to pensjonstypene samordnes.

Samordningen skjer ved at det beregnes et fradrag i to tredjedeler-pensjonen (bruttopensjonen).

Fradraget tar hensyn til at det kommer penger fra folketrygden, slik at det ikke blir dobbelt opp for pensjonisten.

- Problemets kjerne ligger i beregningen av dette samordningsfradraget. Reglene er slik at dette fradraget blir høyere for alle som jobber etter 67 år enn for dem som slutter å jobbe når de fyller 67 år. Dermed får de som jobber lenge, lavere pensjon, sier Pedersen.

Arbeidsdepartementet har foreløpig ikke besvart Aftenpostens spørsmål om dette, men har varslet at det vil komme i løpet av tirsdag.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Ledige Stillinger

Siste fra seksjon

Offentlig ansatte får alderspensjon i folketrygden som alle andre. I tillegg har de pensjon fra arbeidsgiver (tjenestepensjon) som skal sikre at samlet pensjon blir to tredjedeler av sluttlønnen. Fra fylte 62 år kan offentlig ansatte fra 2011 velge ett av to pensjonsspor: Spor 1: Ta ut avtalefestet pensjon (AFP) i hovedsak etter samme regler som gjaldt før pensjonsreformen. Det gir rundt to tredjedeler av sluttlønnen fra 62 år. De kan ikke jobbe ved siden av uten kutt i pensjonen. Spor 2: Ta ut folketrygd som privat ansatte, og jobbe så mye de vil ved siden av. Fra fylte 67 år vil alle offentlig ansatte ha rett på tjenestepensjon når de slutter. Den kan ikke tas ut før. De som jobber full tid etter 67 år, kan ta ut folketrygd som alle andre, men ikke tjenestepensjon.

1. Offentlig tjenestepensjon skal sikre at samlet pensjon blir to tredjedeler av sluttlønnen ved full opptjening. 2. Pensjon fra folketrygden blir opptjent som for alle andre. 3. Det fins egne regler for å samordne den offentlige tjenestepensjonen og pensjonen fra folketrygden. 4. Samordningen skjer ved å beregne et samordningsfradrag i «to tredjedeler-pensjonen» (brutto tjenestepensjon). Det enkle tilfellet er at dette fradraget er akkurat like stort som det pensjonisten får utbetalt fra folketrygden. Da blir samlet pensjon lik to tredjedeler av sluttlønn. 5. Fra i år får alle årskull tildelt såkalte forholdstall fra arbeids- og velferdsetaten Nav rett før de runder 62 år. Det er ett tall for hvert startår for pensjonsuttak fra 62 år og oppover. Grovt sagt brukes tallet til å porsjonere total alderspensjon fra folketrygden ut til en årlig pensjon. 6. Forholdstallet er høyt for uttak av folketrygd fra 62 år. Total alderspensjon delt på et høyt tall gir lav årlig pensjon ved tidlig uttak. Forholdstallet er lavt for uttak fra for eksempel 70 år. Det betyr høy årlig pensjon i folketrygden ved sent uttak. Dette er et grunnprinsipp i pensjonsreformen. 7. Forholdstallet inngår i beregningen av samordningsfradraget. Reglene sier at fradraget skal beregnes med forholdstallet som gjelder i avgangsåret. Høy avgangsalder gir dermed lavt forholdstall og stort fradrag (se eksempel). 8. Alle som tar ut pensjon fra folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe etter 67 år, kan havne i fellen. 9. Hvert ekstra år i jobb etter 67 år gir lavere forholdstall som gir høyere samordningsfradrag og lavere utbetalt tjenestepensjon.

Profilerte selskaper

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

 
 
 
 

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger