Overraskende resultat. Forskere fra Fafo og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har sett på effekten av prestasjonslønn, bonus, aksjer og opsjoner i tradisjonelle og kunnskapsbaserte bedrifter.- Vi fant at næringslivsledere og HR-ansvarlige tror det er nok å kaste noen kroner etter folk for å få dem til å gjøre en bedre jobb. Men folk drives av andre faktorer, sier Ove Langeland, forskningssjef ved NIBR.- Vil ikke alle ha høyere lønn?- Alle liker å tjene godt, men det er ikke lønnen som driver oss. Pengene er ikke den egentlige drivkraften, sier Langeland. Ifølge forskerne drives nordmenn i stedet av ønsker om faglig utvikling, gode resultater, anerkjennelse, status og trygghet i jobben. - Særlig for kunnskapsarbeidere med høy, spesialisert utdannelse er slike indre belønninger drivkraften, sier forskeren. Det å skape nye programvarebaserte løsninger kan for eksempel få adrenalinet til å bruse hos IT-utviklere. Akademikere får anerkjennelse når de får artikler publisert i kjente fagtidsskrifter. Hvorfor? Utdannelsesnivå er en av forklaringene. - Folk med høy utdannelse stiller større krav til arbeidsinnhold enn folk med lav utdannelse. Jobben må også være meningsfull. Høy lønn er ikke nok, sier Langeland.
Skjevhet
Likevel er det kunnskapsarbeidere som IT-eksperter, sivilingeniører og siviløkonomer som tjener best. Et paradoks, mener forskerne.- Kunnskapsarbeiderne drives av faglige utfordringer, ikke lønn. Likevel har de høy lønn. De som trenger det minst, får altså mest, sier Langeland.Den høya lønnen stimulerer heller ikke økt kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. - Svaret var nei da vi spurte ledere i kunnskapsbedrifter om dette. Det overrasket oss, siden de er avhengig av stadig påfyll av ny kompetanse, sier forskeren.
Synsing
Generelt finnes ikke et system for å måle hvordan bonuser, opsjoner og resultatlønn virker i norske bedrifter. Synsing er utbredt.- Norske ledere har ofte en uklar forståelse av hva de oppnår med ulike lønnssystemer. Ofte brukes ordninger fordi "alle andre bruker dem", sier Ove Langeland. Selgere og aksjemeglere er blant yrkesgruppene som drives av lønn. For dem er jakten på provisjonen, bonusen, pengene, altså ytre belønninger, den viktigste drivkraften.Ove Langeland i NIBR kaster ut en brannfakkel: Lønnen for rutinejobber bør økes.- Folk med rutinejobber eller lite utfordrende jobber bør muligens få høyere lønn enn i dag, sier Ove Langeland. Han begrunner dette med et klart funn i undersøkelsen:- Får du få indre belønninger i jobben, har du stort behov for kompensasjon i form av ytre belønninger, sier forskningssjefen. Dette er ifølge forskerne hovedgrunnen til at selgere får mer arbeidslyst av høy lønn.
Er du mann og skal søke jobb i finansnæringen? Mye tyder på at du ikke lenger trenger å knyte slipset rundt halsen for å kle deg korrekt.
10 februar 2012 18:07
- I dag er det ingen grunn til at kunnskapsbedrifter skal flagge ut på grunn av lavere lønnskostnader, sier Marianne Røed, forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Norske bedrifter har nemlig et fortrinn i forhold til utlandet når det gjelder høyt utdannede, viser beregninger. - Folk med høy utdannelse tjener bedre i utlandet enn i Norge. Derfor flagger enkelte kompetansebedrifter faktisk hjem i stedet for ut, sier Røed.I europeisk sammenheng lønner Norge sine beste folk midt på treet.
LØNN KAN BLI STRAFFForskerne advarer mot at større lønnsforskjeller i norske bedrifter kan virke demotiverende. Individuelle lønnssystemer basert på ytelse og prestasjon er motiverende for de ansatte, heter det ofte i næringslivet. Forskerne peker på at det motsatte kan skje når tariffene settes til side.- Er ikke effektiviteten god nok, kan man faktisk gjøre det enda verre ved å endre lønnssystemene. Rettferdighet er viktig for folk, sier Ove Langeland, forskningssjef ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
