"Søkjarene må opplyse om dei kan bruke båe målformene," står det nederst i fellesannonsene når departementene utlyser sine stillinger. I tillegg krever flere statlige arbeidsplasser at de som blir tilsatt behersker begge målformer. Samtidig oppfordrer departementene innvandrerne til å søke på jobbene. Det de ikke er klar over, er at disse målsetningene er vanskelige å realisere samtidig. Flere tusen unge med innvandrerbakgrunn har nemlig aldri hatt undervisning i nynorsk.Tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning viser at over 900 elever som gikk første året på videregående skole i Oslo hadde fritak for nynorsk i 2003. Mange av dem er født eller oppvokst i Norge, og har kun norsk utdannelse. Likevel har de enkelt sluppet undervisning i nynorsk fordi de har annet morsmål enn norsk. Samtidig er det ingen automatikk i at de får beskjed om at flere stillinger i offentlig sektor krever at de som får jobben behersker både nynorsk og bokmål.

Ufravikelig krav

Leif Banggren, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, sier åpent at kravet om nynorsk ikke kan fravikes.- Hvis det står i stillingsutlysningen at vi trenger en person som behersker nynorsk, så er det et ufravikelig krav. Kan man ikke nynorsk, så får man heller ikke jobben, sier Banggren til Aftenposten.En oversikt fra NRK viser at Kulturdepartementet har en innvandrerandel på tre prosent, mot syv prosent i de øvrige departementene. Det er det laveste tallet blant departementene. Banggren forklarer dette med bl.a. de strenge kravene departementet har om nynorsk.- Departementene er jo veldig skriftlige i sin arbeidsform og alt skal være korrekt. Og særlig i et Kulturdepartement, som forvalter loven om målbruken i staten, må alt være riktig både på nynorsk og bokmål, sier Banggren.Han begrunner de strenge kravene til nynorsk med at loven krever at departementene svarer på nynorsk når de får brev på nynorsk.

Bjørnetjeneste

I disse dager skal Kommunal- og regionaldepartementet, som har fagansvaret for innvandrerne, ansette en konsulent i informasjonsavdelingen. I stillingsannonsen skriver de at kunnskaper i nynorsk er en fordel.- Det er et ønske at den som blir ansatt behersker nynorsk fordi vi publiserer en god del på nynorsk, sier Erling Hansen, informasjonssjef i departementet.Akhenaton Oddvar de Leon, daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering, mener det er altfor enkelt å få fritak fra undervisning i nynorsk. - Myndighetene gjør ungdom med innvandrerbakgrunn en bjørnetjeneste når de så enkelt får fritak fra undervisning i nynorsk, sier han.- Vi har jobbet med denne problematikken lenge, og sett at flere unge blir oppfordret til å droppe nynorsk, sier de Leon. Aftenposten har snakket med flere unge innvandrere som forteller at skolen oppfordret dem til å ta norsk som andre språk, slik at de automatisk fikk fritak fra nynorsk. - Alle skoler har en rådgivningstjeneste som elevene kan oppsøke for å få informasjon om videre studier. Dette følger av opplæringsloven. Vi har ikke sett behovet for ytterligere rutiner på dette området. Dette er skolenes oppgave. Det kan hende at en del av elevene får mer detaljert informasjon enn andre, vedgår Astrid Søgnen, direktør i utdanningsetaten i Oslo kommune.