- Det har vært en frustrerende høst å drive med miljø

- Mandag starter ny runde klimaforhandlinger i Durban, mens du sitter hjemme. Hvordan blir det?

-Det er frustrerende å være på forhandlingene – men like frustrerende ikke å være med, også. Nå er jeg student og skal ha eksamen. Men mannen min er med, så familien er representert.

- Etter København kalte du resultatet katastrofalt. I Cancun kom man noen museskritt videre. Kan vi vente oss noe som helst denne gangen?

- En del av spørsmålene som diskuteres kan bli avgjørende fremover, også for norsk klimapolitikk – spesielt hva som skjer med Kyotoavtalen når den løper ut.

-Men hele det internasjonale klimasamarbeidet er en ganske absurd greie. Vi snakker om katastrofe, men forhandler på et veldig detaljnivå. På den ene siden kan man si at alt enn en avtale som redder klimaet, er et for dårlig resultat. Men når det er så mye som står på spill, og så store endringer som trengs, er det krevende å få alle biter i en avtale mellom alle verdens land på plass.

- Ifølge det Internasjonale Energibyrået styrer vi rett mot en oppvarming på minst 3,5 grader med kuttene som til nå er lovet. Forstår ikke verden alvoret?

- Litt både og. Mange har skjønt alvoret – stadig flere, er mitt inntrykk. Men vi klarer foreløpig ikke helt å snu oss rundt som fellesskap å gjøre noe med det.

hele det internasjonale klimasamarbeidet er en ganske absurd greie.

- I høst har Norge jublet over et stort, nytt oljefunn og vurdert å åpne en ny kullgruve på Svalbard, mens klimadebatten handler om vi har råd til å kutte så mye som vi har lovet her hjemme. Hva har skjedd?

- Flere ting har gått i feil retning de siste årene. Forhandlingene i København var en enorm skuffelse for alle som håpet at det skulle bli vei i vellinga. Det tok litt lufta ut av ballongen, og finanskrisen har snudd fokus mot andre saker. Det har vært en frustrerende høst å drive med miljø, synes jeg.

- Ifølge Times-redaktør Fareed Zakaria spiller det ingen rolle hva vi gjør med utslippene i den vestlige verden, når Kina og India åpner fire nye kullkraftverk hver uke?

-Det er den verste ansvarsfraskrivelsen jeg har vært borti, og helt historieløst. Vi har økt vår velstand ved å forurense. Når andre kommer og vil gjøre det samme, sier vi at de ødelegger vårt livsgrunnlag. Selvfølgelig har det noe å si hva vi gjør! I dag forurenser den rike og den fattige verden cirka like mye. Vi må akseptere økt forurensning fra den fattige verden. Da da må vi redusere våre utslipp tilsvarende. Og utslippet pr. kineser er fortsatt mye lavere enn vårt.

- Kan Kina og India fortsette slik?

- Ikke inn i evigheten. Derfor må vi ta i bruk teknologi som kan fjerne utslippene.

Arnold kommer fra USA, så er han jo ikke så godt vant, da.

- Kina og USA stikker fra hver sin side kjepper i hjulene for en ny internasjonal klimaavtale. Hvem er verst?

- USA har mye høyere utslipp pr. innbygger, og har historisk et mye større ansvar enn Kina. Så hvis jeg skal dele ut en versting-pris og har de to landene å velge mellom, går den til USA.

- Norge får ros for å være foregangsland i klimaarbeidet, nå sist av Arnold Schwarzenegger. Er det fortjent?

- Internasjonalt er vi blant de bedre i klassen – men det er ingen superklasse. Og innsatsen hjemme er en annen historie. Men regnskogmilliardene var både fremsynt og viktige. Og Arnold kommer fra USA, så er han jo ikke så godt vant, da.

- I 2006 brøt du ut i gråt da Regjeringen besluttet å bygge gasskraftverk på Mongstad uten rensing. Hva har vært verdt å juble over i norsk klimapolitikk siden det?

- Lofoten og Vesterålen! (Regjeringen bestemte at områdene foreløpig ikke skal åpnes for oljevirksomhet, red.anm.) – det var en utrolig stor seier, og noe av det største jeg har vært med på som miljøverner. Regnskogmilliardene er også verdt å juble over.

- Blir du fortsatt like engasjert?

- Ja, men klok av skade griner jeg ikke når det er fotografer til stede. Det er et utrolig spennende felt å jobbe med. Tenk hvis ikke klimaproblemene hadde vært menneskeskapte. Da hadde vi virkelig slitt – for da hadde det ikke vært noe vi kunne gjøre med det.

- Jubler eller raser du når forhandlingene er slutt 9. desember?

- Jeg krysser fingrene for at jeg jubler – eller føler lettelse over at vi er litt videre. Men da er det bare å brette opp ermene og jobbe videre, for det gjør ikke norsk innsats mindre viktig. Stikk i strid med hva han Times-duden mener, spiller det utrolig stor rolle hva hvert enkelt land gjør.