- Rike land må bla opp minst 100 milliarder euro i året fra 2020 i en rettferdig klimaavtale, mener Gro Harlem Brundtland.
En slik avtale er helt avhengig av at et system som sikrer forutsigbar og tilstrekkelig hjelp til fattige land til å tilpasse seg klimaendringer og finansiere utslippskutt.
Det er blant konklusjonene til konferansen Road to Copenhagen, som ble ledet av FNs klimautsending og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, visepresidet i EU-kommisjonen, Margot Wallström, og president i Club de Madrid, Mary Robinson.
Konferansen samlet mer enn 150 deltakere fra næringsliv, politikk og organisasjoner i Malmö for å komme med innspil til forhandlerne om hva som må være på plass i en rettferdig klimaavtale. Onsdag ettermiddag kom Brundtland til København for å overrekke rådene til FNs klimasjef, Yvo de Boer.
Forstår frustrasjonen
Brundtland understreket at rike land ikke bare må forplikte seg til å redusere klimagassutslippene sine med minst 30 prosent innen 2030 - de må også sørge for å få på plass en god og forutsigbar finansieringsordning for nødvendige til tak i u-land.
Hun sa hun har stor forståelse for at G77-landene de siste dagene har uttrykt stor frustrasjon over manglende løfter om finansiering fra i-landenes side.
-Jeg er enig med dem, for det er helt tydelig at det ikke foreligger noe i nærheten av 100 milliarder euro ennå, sier hun.
Les også:
Støtter norsk innspill
Norge la sammen med Mexico, Storbritannia og Australia i dag frem et felles innspill som understreker nettopp behovet for å få på plass en langsiktig finansieringsordning og som sier noe om hvordan dette skal sikres. Dokumentet peker blant annet på det norske forslaget om å auksjonere ut utslippskvoter til inntekt for tiltak i u-land, og det meksikanske forslaget om et grønt fond, som viktige innspill til en slik ordning.
Brundtland har ennå ikke rukket å se dokumentet, men sier hun synes det er gledelig at det kommer forslag på bordet som sikrer at det kommer penger inn.
- Det norske og det meksikanske forslaget har over lang tid fått mye oppmerksomhet. Det har vært mye kontakt der for å kombinere innsatsen og lage et felles forslag. At flere land blir med på det, er bra. Vi trenger gode forslag, sier Gro Harlem Brundtland.
Jens Stoltenberg har tidligere anslått at det norske forslaget, som kort sagt går ut på at 2 prosent av utslippskvotene til industrien i i-land holdes tilbake og auksjoneres bort til inntekt for klimatiltak i fattige land, vil kunne gi rundt 20 milliarder dollar i året. Dette kan altså kun være en del av en fremditig finansieringspakke.
- Stort fremskritt
Forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm hadde foreløpig fått få reaksjoner på innspillet da hun møtte pressen onsdag ettermiddag.
- Dokumentet sier entydig at vi må ha langsiktig og forutsigbar finansiering, og viser til det meksikanske og det norske forslaget. Hvis vi kan klare å få flere land med på den tankegangen, er det et stort fremskritt, sier hun.
Norske miljøorganisasjoner ser flere svakheter med dokumentet. Klimarådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp peker på at landene tydelig ikke har blitt enige om flere viktige prinsipper, som for eksempel at støtten må komme på toppen av annen bistand, og at det heller ikke sier noe om størrelsen på beløpene.
-Men det er et godt forsøk på å løfte frem finansiering i det lange løp. Det skal de ha ros for, for det er ikke bare lett her i København, sier han.
– Noe av det viktigste som kan komme ut av dette forslaget er at vi sikrer solide strukturer og langsiktige løsninger for klimatilpasning. Dette er svært nødvendig for at vi skal få en avtale på plass, sier Gitte Motzfeldt, klimaansvarlig i Utviklingsfondet.
- Jeg håper dette kan være til inspirasjon, sa Gro Harlem Brundtland da hun sammen med Margot Wallström og Mary Robinson overrakte innspill til FNs klimasjef Yvo de Boer.
