- Stor fare for regnskog-korrupsjon

–Faren er reell og betydelig, selv om den kanskje er noe mindre enn i vanlig bistand fordi så mange følger med, sier professor i utviklingsøkonomi Arild Angelsen ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.

I morgen offentliggjøres en bok på Købehavntoppmøtet. Agelsen har vært redaktør og flere av verdens fremste forskere på avskoging og klima kommer med sine ideer og advarsler til det omfattende regnskogvernet som nå planlegges.

Billig.

Nesten en femtedel av menneskenes CO{-2}-utslipp skyldes avskoging og skogforringelse. Tiltak for å redusere raseringen av regnskog har vært omtalt som det billigste, enkleste og raskeste globale klimatiltak som kan gjøres. Avtale om massive pengeoverføringer til skogvern fra nord til sør betraktes som en av de mest sannsynlige suksessene i København.

–Etter Stern-rapporten er det skapt et inntrykk av at dette er både billig og enkelt. Det er kanskje billig, men det er ikke enkelt. Å få til omfattende reduksjon i avskogingen er svært komplisert. Det snakkes fint om hvordan lokalmiljøer, bønder og skogselskaper skal få kompensasjon for å redusere avskogingen, men det er knapt studert hvordan dette kan skje i praksis. Boken beskriver erfaringene fra flere tiår med forsøk på skogbevaring, hvordan dette ikke bør gjøres og hvordan effekten kan bli best mulig, sier Angelsen.

U-landene.

–Og det er stor fare for å tråkke feil. Lysten på raske resultater er stor blant politikere og miljøvernere i i-landene. De forventer raske resultater. Det er stor fare for at store penger utbetales for tidlig, uten at det er et godt system for måling av reduserte utslipp eller hvordan pengene bør kanaliseres, sier han.

Angelsen stiller også spørsmål ved om fokuset for ensidig har vært lagt på i-landenes ansvar.

–Prinsippet om «felles, men differensiert ansvar» er sentralt i klimaforhandlingene, men har når det gjelder skogvern, stort sett blitt til at det er de rike landene som må forplikte seg til å betale. Men dette er ikke bare enkelt. Er det riktig at i-landene skal betale aktører for å stanse illegal hugst, eller betale landene for å redusere korrupsjon eller reversere en politikk som bevisst og systematisk fører til avskoging, spør Angelsen.

Korrupsjon.

–Eller bør vi forvente at regnskoglandene selv ordner opp i korrupsjon og bevisst skadelig politikk, og at de rike landene deretter betaler for aktivt vern. Eksempelvis avskoger Indonesia nå ca. to prosent i året. Kanskje det skal forlanges at de selv reduserer til 1,5 prosent for egen regning før de får støtte til å redusere ytterligere, sier han.

Angelsen sier at det dessuten må kunne forventes mer av land som Kina og Brasil enn av de lutfattige u-landene.

–Brasil skal for eksempel selv bruke hundre ganger så mye på OL som det Norge bidrar med til Amazonas-fondet. Jeg er helt enig i at Norge skal bruke penger på regnskogvern, også i Brasil, men jeg mener vi bør forvent at de store mellominntektslandene selv bidrar med mye, sier Angelsen, som også er skeptisk til at det i skogforhandlingene i klimasammenheng (REDD+) knapt er snakk om forpliktelser fra regnskoglandene.

–Det snakkes kun om positive virkemidler. Det er bra, men man er nødt til å stille tøffe krav for de enorme beløp det er snakk om, sier han.

Vern best.

Angelsen sier det er mange måter å bruke regnskogpenger på, som ikke nødvendigvis gir resultatene man ønsker. Det snakkes mest om betalingssystemer med kompenasjon til lokalsamfunn, hugstselskaper og bønder. I noen land er dette mulig, men i de fleste vil det ta lang tid før eiendomsrett er avklart, og systemer for måling av endinger i karbon i skogen er etablert. Derfor må de mer enn 40 landene som nå utvikler strategier, satse bredere.

–Øverst på min liste over tiltak som har klimaeffekt er godt gammeldags skogvern, altså opprettelse av naturreservater eller nasjonalparker. Rett nok drives det ofte ulovlig avskoging i reservater, men flere studier de siste fem årene viser likevel at karbonmessig er slik tradisjonelt vern effektivt. Samtidig er det viktig at lokalsamfunnene er med, og at de kompenseres for kostnadene ved vern, sier Angelsen.

–Kanskje er støtte til mer intensivt landbruk i områder som allerede er dyrket opp, i kombinasjon med gammeldags vern, beste måten i de nærmeste årene. Hele 75 prosent av avkogningen gjøres for å skaffe landbruksareal, sier han.