- Vesten sponser skittent kull i utviklingsland

Aftenposten skrev sist uke at Times-redaktør Fareed Zakaria mener det ikke spiller noen rolle hva Vesten gjør med sine klimagassutslipp, så lenge Kina og India fortsetter å bygge ut klimaverstinger i høyt tempo.

- Men Vesten sponser selv denne utbyggingen, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Han viser til at flere av kullkraftverkene har fått støtte gjennom FNs Grønne utviklingsmekanisme - CDM.

Kjøper utslippskutt

Denne mekanismen gir industriland mulighet til å få godskrevet kutt i sine klimagassutslipp ved å betale for utslippsreduserende tiltak i utviklingsland.

Norge legger opp til å kjøpe et stort antall kvoter gjennom dette systemet for å oppfylle løftene om utslippskutt som er gitt i de internasjonale klimaforhandlingene.

Les også

Bygger fire nye kull- kraftverk hver uke

Kina og India sørger for at vestlige utslippskutt betyr lite.

De siste årene har flere kullkraftverk fått sertifisering gjennom CDM, fordi de bruker teknologi som gjør at de slipper ut mindre klimagasser enn vanlige kullkraftverk. Dette kan for eksempel innebære at de får flere kilowattimer ut av hver kilo kull de forbrenner.

Til nå har fire indiske og ett kinesisk kullkraftverk blitt godkjent for klimasubsidier gjennom mekanismen. Tilsammen har de mottatt fire milliarder kroner i vestlig støtte.

- Støtt heller ren produksjon

Dette vil Haltbrekken ha en slutt på.

- Selv om det kanskje stemmer at kullkraftverk med klimastøtte bygges marginalt renere enn de ellers ville blitt bygd, mener vi og andre miljøorganisasjoner at man selvsagt heller burde bruke klimapenger på å støtte helt ren energiproduksjon som vil ha en mer langsiktig positiv effekt for klimaet, sier han til Aftenposten.no.

Han viser til at nye kullkraftverk har lang levetid, og at de «rene» kullkraftverkene fortsatt slipper ut langt mer klimagasser enn andre alternativer.

Haltbrekken sier også at metodene som brukes for å beregne hvor mange kvoter kraftverkene skal få, er for dårlige.

FNs klimasekretariats ekspertgruppe kom nylig med en rapport som slår fast at kullkraftverkene har fått tildelt så mye som 50-60 prosent mer kvoter enn det de egentlig skulle hatt.

Les også

Norge leverer mest til forurensning

Oljeeksporten gjør oss til klimaversting i n ytt klimaregnskap.

Etter dette har styret for Den grønne utviklingsmekanismen satt godkjenning av alle nye kullkraftverk på vent mens de gjennomgår regelverket.

- Vi håper nå at styret nå setter en permanent stopper for godkjenning av nye kullkraftverk, sier Haltbrekken.

- Hvis denne mekanismen skal ha noe som helst troverdighet, kan den ikke være med på å subsidiere utbygging av fossil energi slik det gjøres i dag, legger han til.

Kjenner ikke til norske kullkvotekjøp

Han mener Norge under de pågående klimaforhandlingene i Durban i Sør-Afrika må jobbe for at slike prosjekter for godt utelukkes fra Den grønne utviklingsmekanismen og andre støtteordninger for utslippsreduserende tiltak.

Norge er avhengig av å kjøpe klimakvoter gjennom CDM for å nå målet om å overoppfylle Kyoto-forpliktelsene våre med 10 prosent, og legger opp til å gjennomføre 1/3 av utslippskuttene som er lovet frem mot 2020 ved hjelp av slike kvotekjøp.

Haltbrekken understreker at det ikke er noen grunn til å tro at Norge per i dag har kjøpt kvoter fra de omstridte kullkraftverkene.

Dette kan imidlertid ikke helt utelukkes, ettersom Norge har kjøpt en del kvoter gjennom et fond som forvaltes av selskapet Nefco. Fondet ber sine medlemmer om å ikke offentliggjøre informasjon om enkeltprosjekter.

Les også

- Det har vært en frustrerende høst å drive med miljø

Men verden hadde vært ute og kjøre hvis ikke klimaproblemene var menneskeskapte, mener Naturvernforbundets nestleder.