Avtalen er i boks

Etter enda en lang natt med harde forhandlinger, sterke beskyldninger og trussel om kollaps, har partene i klimaforhandlingene i en slutterklæring vedtatt "å ta til etterretning" avtalen som ble meislet ut av USA, Kina, India og Brasil sent i går kveld.

- Konferansen tar København-avtalen (the Copenhagen Accord) til etterretning, heter det i beslutningen.

De viktige utslippslandene støtter avtalen

En FN-ekspert sier til AP at selv om avtalen ble "tatt til etterretning" i stedet for å bli formelt vedtatt, er dette sterkt nok til at avtalen vil være funksjonell og at bestemmelser om blant annet pengeoverføringer til klimatiltak i u-land kan tre i kraft.

Dermed har man ungått en fullstendig fiasko. Det er opp til hvert enkelt land om de vil slutte seg til eller holde seg utenfor erklæringen. Landene som er for, og de som er mot, skal listes opp i slutten av erklæringen. Men alle de viktige utslippslandene har sagt de støtter avtalen.

Les mer under bildet.

Storbritannias miljøvernminister Ed Miliband (t.v.) applauderer overenskomsten. FOTO: SCANPIX

FOTO: BOB STRONG

Nær kollaps

Forhandlinger i FN skal være basert på konsensus, og to ukers klimaforhandlinger sto i fare for å kollapse da flere land var svært kritiske til president Barack Obamas avtaleutkast. Til slutt ble forhandlerne enige om å liste opp landene som var for teksten, og landene som var mot.

Avgjørelsen kom etter at Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen lørdag morgen stoppet et plenumsmøte der partene hadde kranglet hele natten, for å konsultere jurister om hva man kunne få til.

Rett før hadde han konstatert at det så ut som om det ikke var mulig å komme frem til en enighet.

Ulykkelig

Det var hovedsakelig Saudi-Arabia, Sudan, Bolivia, Venezuela og Equador som satte seg på bakbeina da avtalen skulle vedtas.

- Jeg er ulykkelig på vegne av mine kolleger fra Maldivene, Bangladesh, Granada og Lesotho, som appellerte om å få det vedtatt. Det er uvilje som ødelegger for en politisk avtale, sier Lars Løkke Rasmussen til jp.dk .

Mangler utslippskutt

Avtaleteksten, som ble forhandlet fram av USAs president Barack Obama fredag kveld, setter ingen konkrete mål for hvor mye de globale klimagassutslippene skal kuttes, og når.

Dette var hovedinnvendingen til landene som motsatte seg å vedta avtalen. Landene var også sterkt kritiske til at avtalen var forhandlet frem på bakrommet av en liten gruppe land.

Dette sier avtalen:

• Global oppvarming skal ikke overstige 2 grader.
• Alle, også u-landene, skal måle og verifisere sine utslipp og sine tiltak, annethvert år offentliggjøre dette og så konsultere om det.
• Alle land fører sine nasjonale klimatiltak inn i erklæringen.
• I-landene stiller med 30 milliarder dollar i klimahjelp til u-land de neste tre årene frem til 2012.
• I-landene lover minst 100 milliarder dollar i året innen 2020.
• Bindene klimaavtale skal på plass så snart som mulig, og senest i Mexico i desember 2010.

Partene var skjønt enige i går om at dette ikke er tilstrekkelig til å bekjempe klimaendringer, men understreket at det var et viktig skritt på veien og langt bedre enn ingen avtale.

Flere miljøorganisasjoner var sterkt kritiske til avtalen, som de mener vil koke kloden.