Club de Madrid: «Det blir tøft - men de vil gjøre det»

Les også Ricardo Lagos, Madridklubbens president, om utsiktene til klimaavtale Ricardo Lagos var president i Chile fra 2000 til 2006. Nå er han president i Club de Madrid, den eksklusive klubben med 66 tidligere demokratisk valgte stats- og regjeringssjefer. Kanskje verdens mektigste eksklubb.De siste dagene har han sammen med Bellona og Hafslund holdt klimamøte for 100 innflytelsesrike personer fra alle verdens hjørner. I går sendte deltagerne et felles brev til alle verdens nåværende regjeringssjefer og presidenter med krav og råd om hva en ny klimaavtale må innholde.- Klimamøter som dette er holdt i 20 år, likevel har verden ingen god avtale, utslippene er rekordhøye og klimaendringer kan fotograferes over hele verden. Hva er poenget?- Det er først nå alle er enige om at klimaendringene er et resultat av våre utslipp fra den industrielle revolusjon til i dag. Det er først nå verden er enige om at klimatrusselen må løses ved å bruke FN-systemet og det var først på Bali i desember verden fikk et veikart til en virkelig klimaavtale. Det har skjedd enormt mye. I dag diskuterer den amerikanske Kongressen at amerikansk industri i fremtiden må kjøpe tillatelser til å slippe ut CO2. Det diskuterte de ikke i fjor eller for tyve år siden. Innspill som det vi er blitt enige om her vil få store betydning. Forhandlinger og posisjoneringer om en ny klimaavtale er for lengst i gang, sier han i en samtale med Aftenposten.- Hva er det viktigste dere ble enige om?- Vi har påvist at det ikke er ett svar på hvordan vi skal komme fra et høyintensivt karbonsamfunn til et lavintensivt. Kvotehandel, miljøavgifter, kraftig økte bevilgninger fra regjeringene i i-landene - alt må til. Og vi har påvist at for å halvere verdens utslipp innen 2050, må i-landene kutte 80 prosent. Dessuten er effektiviteten og måten vi har produsert brevet på en veiledning til hvordan en ny klimaavtale må bli til. Alle har gitt og fått. Klimaproblemet må løses på den måten, avtalen må ikke bli for komplisert, den må holde seg til hovedgrepene.- Det blir ikke lett?- Nei, det blir svært vanskelig. Verdens land skal nemlig ikke bare bli enige om hvor mye som skal kuttes, de må også bli enige om mekanismer som betyr at nasjonalstatene overfører makt fra eget land til en internasjonal instans. Det blir tøft fordi alle land må avgi suverenitet - men de vil gjøre det. Alle må for eksempel akseptere at deres utslipp og utslippskutt i fremtiden kontrolleres og verifiseres av andre. Spesielt de store landene vil nok stritte i mot, men det finnes ikke noe alternativ.- Vil verden klare dette til Københavnmøtet om halvannet år?- Ja, enten får vi på plass en avtale i siste liten, eller vi er nære på. Jeg er litt usikker på om den da ferske nye administrasjonen i USA har hatt tid nok på seg. Men like viktig som hvem som havner i Det Hvite Hus blir det hva Kongressen sier. Amerikanerne blir neppe med på en forpliktende avtale om kutt uten at Kina og India gjør det samme.- Tror du virkelig Kina og India vil gjøre det?- Ja, men ikke på samme måte som oss. Det kan vi glemme. Men vi må presentere en meny for dem. De kan forplikte seg til mål om energieffektivitet, kanskje om utslippstak på visse sektorer og ikke minst om å stanse avskoging. Dessuten må de som vi slutte å dele verden i to typer land, u-land og i-land. Det bildet er i ferd med å forandres, og en avtale må ha mange kategorier av land.- I Norge debatteres heftig om vi skal ta dyre kutt hjemme eller bare kjøpe kvoter ute - som gir mer klimaeffekt. Kommentar?- Softpower blir uhyre viktig fremover - det at land som Norge viser at det går ann, viser verden at det går å endre en økonomi med store utslipp til en økonomisk vekst med lave utslipp, sier Ricardo Lagos.