Les også: Jorden rundt 46 ganger
Siden 2007 har Jens Stoltenberg pålagt at det skal kjøpes klimaflykvoter for alle utenlandsreiser i Staten. Han ville øke oppmerksomheten om klima og begrense antall flyreiser. Det har ikke skjedd. Statsansatte flyr mer enn noen gang.
Penger er viktig i miljøpolitikken – dels for å investere, dels for å påvirke vår adferd.
Miljøavgifter skal få oss til å endre adferd – kjøre mindre bil, fyre med pellets fremfor olje osv. Miljøavgifter ilegges og innkreves av staten, og de må smerte litt for å ha miljøeffekt. Altså ikke så lave som norske CO
2-avgifter på drivstoff. De er mest en fiskal statsinntekt, uten effekt på bilkjøringen.
Klimakvoter er et instrument for å få mest mulig klimaeffekt ut av hver krone. Samme pengesum vil ofte føre til større utslippskutt i Kina eller Polen enn i Norge. Derfor oppsto begrepet klimakvoter – et land eller en bedrift betaler for utslippskutt et annet sted, mot å slippe unna hjemme.
Flykvoter eller klimaflykvoter er noe helt annet. Det er en frivillig ordning, hvor hver enkelt betaler en viss sum penger for flyturen, alt etter hvor langt man flyr. Pengene overlates gjerne til en miljø- eller utviklingsorganisasjon som bruker dem på et klimavennlig prosjekt.
Ideen er at vi dermed betaler for våre utslipp, og at bruken av pengene skal oppveie for skaden utslippene gjør.
Det finnes ingen forskning som beviser at flere år med frivillige flykvoter har ført til reduserte utslipp i nærheten av de økte utslippene fra luftfarten.
Og som Staten, under Jens Stoltenbergs styre, har bevist: Flykvoter påvirker ikke hvor mye eller langt man flyr. Det eneste som har skjedd, er at CO
2-utslipp fra statlige flyturer er forsøkt hvitvasket.
