Endelig enige

Klokken 10.40 melder Reuters at avtalen er i boks.

Møtene for å drøfte avtalen, både blant G77-landene og i plenum, fortsatte utover natt til lørdag, men tidlig lørdag sto møtet i stampe da flere u-land, blant dem Venezuela, Bolivia og Sudan, sa at dokumentet er uakseptabelt fordi det mangler konkrete mål for utslippskutt.

Nær ved å gi opp

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen sa at det kunne se ut som det ikke er enighet og at avtalen ikke blir vedtatt.

Klokken 08.30 lørdag morgen har Storbritannia bedt om en pause.

Anmodningen fra britene kom etter at Lars Løkke Rasmussen hadde konstatert at det ikke er mulig å få vedtatt den fremlagte slutteksten som krever enighet, skriver Berlingske Tidende.

Rasmussen er nær ved å gi opp, etter å ha forhandlet hele natten, skriver avisen Politiken.

Les mer under bildet.

Forhandlerne måtte ta natten til hjelp FOTO: REUTERS/SCANPIX

FOTO: CHRISTIAN CHARISIUS

- Dramatisk kollaps

Avtaleutkastet som foreligger, stadfester målet om at den globale oppvarmingen skal stanses på 2 grader, men alle tallfestede forpliktelser for utslippskutt for å nå dette målet, er fjernet i den tre sider lange teksten som fredagens iherdige møtevirksomhet produserte.

Kirkens Nødhjelps internasjonale sjef er rystet over det som nå har skjedd:

- Jeg har vært på mange internasjonale toppmøter og sett atskillige sammenbrudd. Men dette er det mest dramatiske kollaps jeg har opplevd, sier Christian Friis Bach ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Ambisiøse mål er strøket

Borte er målet om 50 prosents kutt i verdens utslipp fra 2050, og det samme er målet om at i-landene skal kutte 80 prosent.

Teksten har et tillegg hvor landenes utslippsforpliktelser så langt skal føres inn innen februar neste år.

Det slås også fast at man skal ha på plass 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i u-land fra 2020, og at 30 milliarder dollar skal være på plass til klimatilpasning de neste tre årene. Dette inkluderer blant annet regnskogvern.

Samtidig skisserer teksten et system for hvordan utslippsreduksjoner skal kunne overvåkes og verifiseres, et helt sentralt punkt for at USA kunne gå med på teksten.

Frenetisk diplomati

Barack Obama reiste hjem fredag kveld for å rekke fram til Washington før en snøstorm stenger alle regionens flyplasser. Men i løpet av de 15 timene han var i København, førte han et frenetisk diplomati.

Han møtte Kinas statsminister Wen Jiabao to ganger, først på tomannshånd, og senere da han kom til et møte med Wen og fant ham sammen med lederne for India, Sør-Afrika og Brasil.

– Vi har kommet et langt stykke, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sa han til forsamlingen i plenum da det var klart at de fem landene var enige etter at Kina godtok større åpenhet og overvåking av utslippsreduksjonene.

Blandede følelser

Forbundskansler Angela Merkel og statsminister Gordon Brown var blant dem som uttrykte lunken støtte til avtalen som USA, Kina, India, Brasil og Sør-Afrika forhandlet frem sent fredag kveld.

Merkel sa hun støttet avtalen, men at det var med blandede følelser.

– Vi har tatt ett skritt, men vi hadde håpet vi kunne ta flere, sa den tyske kansleren.

Da EU-formann, statsminister Fredrik Reinfeldt, presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, holdt pressekonferanse litt senere, uttrykte de også lite begeistring.

– La oss være ærlige, dette er ikke en perfekt enighet. Den fjerner ikke klimapresset, klimatrusselen mot menneskeheten, sa EU-formann, statsminister Fredrik Reinfeldt på en pressekonferanse natt til lørdag.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) var misfornøyd med flere punkter i det som er det sannsynlige utfallet av København-møtet, men vil likevel ha et vedtak på plass.

– Den er et viktig skritt framover for å redusere verdens utslipp av klimagasser. Avtalen er svakere enn det vi og andre har arbeidet for, men jeg mener likevel det er riktig å få en avtale nå så vi kan fortsette arbeidet, sa Stoltenberg før han reiste hjem natt til lørdag.

Rasende u-land

Reaksjonene blant mange av de fattige landene i G77-gruppen var langt sterkere, og på et møte for å drøfte avtalen natt til lørdag ga noen av dem klare signaler om at de gjerne ville stemme imot avtalen som krever enstemmighet.

– Vår framtid er ikke til salgs. Jeg beklager å meddele dere at Tuvalu ikke kan akseptere dette dokumentet, sa Ian Fry fra den lille øystaten i Stillehavet som ligger an til å forsvinne i havet om havnivået stiger så mye som fryktet.

Fry kalte dokumentet et forræderi av bibelske proporsjoner.

– Det ser ut som vi er blitt tilbudt 30 sølvpenger for å forråde vårt folk og vår framtid, sa han til kraftig applaus i salen.

Tidligere sa forhandlingslederen for G77, sudanske Lumumba Di-Aping, at han ikke støtter enigheten som han mener setter verdens fattige i en verre stilling. Men han gikk ikke så langt som å si at han ville stemme imot.