• Forurensende fabrikker i Zunyi i Guizhou-provinsen bidrar til å gjøre Kina til verdens største klimagassutslipper. Nå slår FNs miljøprogram alarm om verdenssamfunnets manglende evne til å reversere globale miljøødeleggelser.

    FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG

FN slår alarm om planetens utvikling

To uker før verdenslederne møtes i Rio får de en kalddusj av FNs miljøprogram. – Jordens økosystemer er i ferd med å nå sine fysiske grenser, sier forskere i en deprimerende, ny rapport.

Om to uker samles toppledere fra hele verden i Rio for en FN-konferanse om jordens utvikling – 20 år etter at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland gjorde uttrykket «bærekraftig utvikling» til et kjent begrep på den første verdenskonferansen i den samme brasilianske byen.

Spørsmålet nå er hvor bærekraftig jordens utvikling har vært i disse årene. Og svaret?

Det ble offentliggjort av FNs miljøprogram (UNEP) onsdag. Den såkalte GEO-5-rapporten benytter seg av innspill fra over 600 eksperter, og den tegner et svært dystert bilde av Jordens tilstand.

Les hele rapporten her.

Fire av 90

– Dersom de nåværende trendene fortsetter, dersom de nåværende mønstrene av produksjon og forbruk fastholdes, kommer myndigheter til å oppleve enestående ødeleggelses- og degrasjonsnivåer, sier Achim Steiner, visegeneralsekretær i FN og leder av UNEP.

I en oppsummering av rapporten skriver UNEP at kun fire av de 90 viktigste målene som er satt for å sikre en bærekraftig utvikling, er nådd.

De fire lyspunktene i en ellers dommedagspreget utredning er disse:

  • Stoffer som ødelegger osonlaget er nesten helt ute av produksjon og bruk. Dette vil, frem til 2050, føre til 6,3 millioner færre tilfeller av hudkreft i USA alene, ifølge UNEP.
  • Blyet er tatt ut av bensinen i nesten alle land. Dette gir, ifølge rapporten, en økonomisk boom i form av reduserte helsekostnader verdt 2450 milliarder dollar – 15.000 milliarder kroner.
  • Økt tilgang til rent drikkevann, selv om 600 millioner mennesker fortsatt vil være uten denne tilgangen i 2015.
  • Økt forskning på forurensing i havet.

Ingen tvil

Steiner i UNEP mener at fire av 90 er altfor dårlig.

– Øyeblikket er kommet for å evne å ta en beslutning, til å anerkjenne fakta og til å møte den felles menneskeligheten som forener alle folkeslag. Rio-møtet er øyeblikket der man kan ta bærekraftig utvikling fra en dårlig iverksatt målsetting til en genuin utvikling mot fremskritt og velferd for denne og kommende generasjoner, sier han.

En protestaksjon under klimatoppmøtet i Cancun 2010.

FOTO: SCANPIX

 

 

Han legger til at det vitenskapelige grunnlaget for den dystre rapporten er svært grundig.

– De vitenskapelige bevisene, bygget opp over årtier, er overveldende og gir lite rom for tvil, sier han.

Solhjell erkjenner alvoret

Norges miljøvernminister, Bård Vegar Solhjell, reiser snart til Rio sammen med statsminister Jens Stoltenberg og en stor norsk delegasjon. Han tar budskapet i rapporten på høyeste alvor.

– Vi står overfor fundamentale miljøutfordringer i tiårene fremover. Klimaendringene er de mest kjente. Tapet av naturmangfold henger tett sammen med det, selv om det ikke er like mye diskutert, sier Solhjell.

UNEP-rapporten fastslår at klimaendringene er ett av områdene der det ikke har vært noen positiv utvikling. Med dagens utvikling, heter det i rapporten, vil utslipp av drivhusgasser fordobles i løpet av de neste 50 årene, noe som vil føre til at den globale temperaturen stiger med tre grader eller mer innen århuhdreskiftet.

Vil erstatte BNP-begrepet

Et annet område der rapporten roper varsko er verdens fiskebestander. Rapporten påpeker at det fiskes stadig mer men at det fanges stadig mindre fisk. I 2000 kunne fangsten vært 7-36 prosent høyere enn den var hvis det ikke hadde vært for denne nedgangen i fiskebestanden, noe som i rapporten oversettes til tapte verdier som anslås til 4-36 milliarder dollar – 24-219 milliarder kroner.

UNEP mener at det er fullt mulig for verdenssamfunnet å løse de store utfordringene dersom man handler nå. Men det krever en ny måte å tenke på.

– Dersom man redefinerer velstandsbegrepet slik at det går fra dagens brutto nasjonalprodukt til en mer bærekraftig enhet, kan man forbedre livskvaliteten og velferden til alle samfunn, spesielt de som lever i utviklingsland, heter det i rapporten.

Les også:

Les også

Siste fra Klima

Siste nytt