– For å få til et godt resultat i København, er det helt nødvendig å komme til enighet om en god modell for å finansiere klimatiltak i utviklingsland. Vi håper med vårt felles forslag å bidra til en slik enighet, sier Mexicos president Felipe Calderón og statsminister Jens Stoltenberg (Ap), melder NTB.
Stoltenberg orienterte lørdag ettermiddag norsk presse om finansieringsmodellen på et pressetreff i Oslo.
Grønt u-landsfond
Modellen innebærer at det etableres et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Midlene skal skaffes fra statlige bidrag og fra auksjonering av utslippskvoter, og antas å ligge på mellom 170-230 milliarder kroner årlig i 2020.
Både Mexico og Norge har tidligere fremmet forslag i forhandlingene som kan gi betydelig økning i klimafinansieringen. Den nye modellen kombinerer disse forslagene.
I tillegg går forslaget ut på at en andel av det foreslåtte interne kvotemarkedet i USA skal inngå.
- Stort fremskritt
Norges miljøvernminister, Erik Solheim, kaller den nye modellen et veldig stort fremskritt.
Han tror den vil bli lagt merke til og at forslaget vil prege debatten videre i klimaforhandlingene i København.
Vanskelig for u-landene
Det grønne fondet, som var Mexicos forslag inn i den nye fellesmodellen, skal beregnes ut i fra en fordelingsnøkkel som bygger på utslipp pr. innbygger og BNP. Det vil i praksis bety at også u-landene blir nødt til å betale inn en viss andel til fondet.
- Dette blir nok den delen som det vil bli vanskeligst å få gjennomslag for, sier Solheim til Aftenposten.no i København.
Han legger til at det samtidig er viktig å understreke at mange u-land vil bli brutto mottagere i forbindelse med en slik ordning.
- Mange fattige land vil motta mer enn de betaler inn, sier Solheim.
Håp om fremgang
Forslaget ble fremmet lørdag ettermiddag, og tidlig samme kveld var det ikke offisielt presentert i forbindelse med selve forhandlingene enda.
- Vi håper på å få gjort det om kort tid, og har også håp om å få vedtatt flere av disse tingene, sier Solheim og understreker at de forsatt har en hel uke igjen av forhandlingene.
- Ikke nok
- Dette er alt for lite i forhold til det som trengs, sier Harald Nyeggen Sommer som er klimarådgiver i Krikens Nødhjelp til Aftenposten.no
Han frykter det vil bli vel så vanskelig å få USA til å betale inn til et FN-styrt grønt fond, som det blir å få u-landene til å bli med på å betale.
- Lang vei å gå
- Vi har en lang vei å gå, innrømmer Solheim og tror hovedstriden vil stå mellom de store tradisjonelle i-landene, og de store, sterkt voksende u-landene som Kina, India og Brasil. .
Det er anslått at det nye forslaget vil bety 30-40 milliarder årlig, frem til 2020. Samtidig anslår EU at behovet vil være omlag 100 milliarder euro, eller 146 milliarder dollar.
Det er foreløpig ikke sagt noe om hvor resten av disse pengene skal komme fra.
- Viktig forslag
- Dette er et viktig forslag for å sikre finansieringen, sier Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
Han understreker samtidig at det er avhengig av at I-landene er villige til å ta en større del av regningen, blant annet ved å å være villige til å holde tilbake kvoter.
Felles forslag
Norge har tidligere fremmet forslag om at en viss andel av FN kvotene i i-land holdes tilbake og auksjoneres internasjonalt, og at inntektene går til klimatiltak i utviklingsland.
Mexico har foreslått at det etableres et Grønt Fond og at innbetalingene fra det enkelte land bestemmes ut fra en fordelingsnøkkel basert på utslipp, befolkning og BNP. Det nye felles forslaget benytter begge disse kildene.
Les mer om forslaget på regjeringens hjemmeside
