Forhandlingsstopp i København

Det var fullt kaos under klimatoppmøtet i København mandag formiddag. U-landene nektet å forhandle i en del av forhandlingene, i-landene i en annen.

Klimaforhandlingene i København ble satt på vent i flere timer mandag formiddag, etter at de afrikanske landene nektet å delta i et plenumsmøte. De mener de rike landene prøver å sette til side Kyoto-avtalen.

Plenumsmøtet som Danmarks COP15-minister Connie Hedegaard hadde innkalt til klokken 10.30, ble utsatt med mange timer, fordi de afrikanske landene nektet å delta.

I gang igjen

Samtidig ble forhandlingene som skulle foregå parallelt om en forlengelse av Kyotoavtalen utstatt, fordi de rike landene nekter å forhandle videre så lenge afrikanerne ikke blir med på forhandlingene i plenumsmøtet.

Rundt 14.30 kom imidlertid forhandlingene i gang igjen, etter at de afrikanske landene hadde fått forsikringer om at klimaforhandlingene nå vil sette mer fokus på å forlenge og forbedre Kyotoprotokollen.

- Vi går tilbake, sa Pa Ousman Jarju fra Gambias delegasjon til Reuters.

Alle landene sitter mandag ettermiddag for å diskutere veien videre.

To spor

Klimaforhandlingene i København forgår i to parallelle spor. Landene som underskrev og senere har ratifisert Kyotoavtalen forhandler om en videreføring og forbedring av denne, mens det samtidig foregår forhandlinger om en ny, internasjonal klimaavtale der alle land som er med i FNs klimakonvensjon, deltar.

Konflikten som satte en stopper for forhandlingene i flere timer mandag formiddag, bunner i at u-landene er livredde for at Kyotoavtalen ikke skal videreføres med en oppfølger når dagens avtale utgår ved årsskiftet 2012/2013. De frykter at en ny global klimaavtale ikke vil bli like bindende for i-landene som det Kyotoavtalen er.

Ifølge nyhetsbyrået AP nektet de afrikanske landene å forhandle videre før de rike landene legger på bordet klare løfter om ambisiøse utslippskutt. De mente agendaen Hedegaard hadde satt for dagens møte setter til side deres bekymringer, og sa Hedegaard nå må ta ansvar for å sette dette øverst på forhandlingsagendaen.

- Vil drepe Kyoto

De vil ikke gi opp det paralelle Kyotosporet før de er hundre prosent sikre på at den nye avtale blir like forpliktende. Det vil uansett ikke bli klarert i København. En eventuelt ny bindende avtale blir tidligst klar til undertegning neste år. I Købehavn arbeides det for en såkalt politisk bindende avtale med klare føringer for neste års avtaletekst.

- Afrikanske politikere er veldig bekymret over forsøkene fra COP15-presidentskapet på å slå sammen de to forhandlingssporene under klimaforhandlingene i København. Dette vil i effekt drepe Kyotoavtalen og ødelegge håpet for et rettferdig og effektivt resultat av København-møtet, skrev en gruppe afrikanske politikere i en melding mandag ettermiddag.

Litt senere hadde de altså fått de forsikringene de var ute etter, og vendte tilbake til forhandlingsbordet.

Protesterer

Medlemmer av flere miljøorganisasjoner fra hele verden kom sammen i en spontan protest på Bella-senteret der forhandlingene foregår mandag ettermiddag.

- Vi vil ikke ha et ubrukelig resultat av København. Kyto er den eneste juridisk bindende avtalen vi har, og vi har ikke råd til å kaste det bort bare på grunn av den egoistiske tankegangen til enkelte ledre, sier nigerianske Nnimmo Bassey, som leder Friends of the Earth International.

- Vi er kommet til mandag i andre uken av forhandlingene, og fortsatt har vi ingen ting. Men Kyotoavtalen ligger der rett foran oss. Vi må ta utgangspunkt i den og bevege oss fremover, sier han.

Skylder på hverandre

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund, som også har en person med i den norske forhandlingsdelegasjonen, sier at "the blame game" nå er i gang for fullt under forhandlingene.

- De rike landene prøver nå å legge skylden for stillstanden på de fattige landene, sier han.

FNs klimasjef, Yvo de Boer, sier ifølge Reuters at han venter forhandlingene vil tas opp igjen mandag ettermiddag.

- Det store flertallet her ønsker en fortsettelse av Kyoto. Jeg er ikke oppmerksom på at land prøver å blokkere ting, sier han.

Aftenposten.no kommer tilbake med mer.