Les også:
Etter to uker med absolutt null fremgang, ble klimatoppmøtet i løpet av få timer fredag avgjort av firerbanden USA, Kina, Brasil og India.
- De bestemte at avtalen ikke skal inneholde konkrete mål om utslippsreduksjoner. Det er en fiasko.
- De bestemte også at det skal være full åpenhet om alle lands klimatiltak, at store penger legges på bordet til klimatiltak i u-land og til skogvern. Og at frist for juridisk bindende avtale settes til desember 2010. Det er uventede seiere.
Ikke glem Bush
Den politiske hukommelsen er kort. Men når raseriet bobler og tårene nå renner over erklæringen fra klimatoppmøtet i København, kan det være lurt å spole litt tilbake.
For ikke mindre enn ett år siden hadde USA en president som i åtte år hadde gjort alt han kunne for å trenere og stanse enhver mikroskopisk fremgang i internasjonal klimapolitikk. Kina var like uinteressert, men skjulte seg komfortabelt bak George W. Bush.
Nå sier USAs president at klimaendringer «truer sikkerhet, helse og klodens fremtid». For første gang noensinne har USA lovet å faktisk redusere sine utslipp av klimagasser. Kina har vedtatt en klimapolitikk som skal redusere utslippsveksten med 40-45 prosent.
Summen av disse to løftene kan bli større enn alle andre løfter i verden tilsammen.
Alle visste på forhånd at de to ikke hadde mer å gi enn de hadde gitt før de kom til København – Obama var bundet på hender og føtter av at Senatet ikke har vedtatt klimaloven hans, og statsminister Wen Jiabao av at Kinas klimaløfte betraktes som i overkant ambisiøst i Beijing.
Allerede tidlig i november var det klinkende klart: Det ville ikke bli en juridisk bindende avtale i København.
Frustrasjon
Når skuffelsen likevel ble så enorm i mange leire, skyldes det dyp frustrasjon og frykt over klimatrusselens potensielt dramatiske effekter – og enkelte vil hevde – litt dårlig virkelighetssans. Mange av pressemeldingene fra organisasjoner om svik mot menneskeheten og kloden kunne sånn sett vært skrevet før Københavnmøtet startet.
Den siste toppmøtedagen ble en oppvisning i hvem som bestemmer på kloden i dag. Nær sagt, uansett hva andre land måtte mene, er det kompromisspunktet mellom Kina og USA som avgjør.
Fredagen ble en merkelig seanse som verden knapt har sett før. Verdens mektigste mann, USAs president, løp i skytteltrafikk mellom møter og statsledere, tok for seg Kinas statsminister Wen Jiabao på tomannshånd og brøt seg bokstavelig talt inn i et «hemmelig» møte mellom India, Brasil og Kina. Der og da ble København-erklæringen endelig spikret.
Raseri
Deretter informerte Obama den indre sirkel av 25 mektige og mindre mektige land han hadde forhandlet sammen med hele dagen. Etter det ble teksten presentert i plenum for samtlige 193 land. Da startet bråket for alvor. Men da reiste Obama hjem, angivelig fordi det var ventet snøstorm i Washington, og Wen Jiabao fløy mot Beijing.
Raseriet i salen over at de store landene hadde ordnet opp på bakrommet var voldsomt. Sudans visestatsminister mente det var et overgrep på linje med Holocaust, og Venezuelas miljøvernminister farget armen rød som blod. Saudi-Arabia mente på sin side at avtalen var blitt altfor ambisiøs, og forlangte forsikringer for at de ville få erstatning for eventuelt reduserte oljeinntekter i fremtiden.
Rabalderet pågikk hele natten før et kompromiss ble nådd ved titiden i går; Plenum tar erklæringen «til etterretning», mot at enkeltland får skrive inn at de er imot. Alle FN-avgjørelser må nemlig være enstemmige.
Også EU var svært misfornøyd, men godtok kompromisset «motstrebende» – dels fordi Europa ikke fikk være med i sluttrunden, og dels fordi unionen mener erklæringen er altfor dårlig.
Plattform
Det ble altså kun en erklæring, ingen bindende avtale – hverken politisk eller juridisk. Resten av verden har kun tatt det «firerbanden» ble enige om til etterretning.
Hvordan går det da an å snakke om seiere?
Jo, en juridisk avtale skal vedtas innen ett år. Alle land, inkludert store u-land, skal gjennomføre klimatiltak, og disse skal kunne kontrolleres av verdenssamfunnet. Og de første titalls milliardene til klimatiltak i u-land og til skogvern kommer allerede neste år.
Dette er politiske avklaringer som blir plattformen for neste års forhandlinger.
«Uten denne erklæringen ville vi tatt to skritt bakover, i stedet for ett skritt fremover».
Sa Obama før han dro.
Innspurten. Topptungt lag under de siste intense forhandlingene under klimamøtet. Fra venstre: EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt, Frankrikes president Nicolas Sarkozy, USAs president Barack Obama og britisk statsminister Gordon Brown.
