I disse dager er verdens miljøtopper samlet i København i et forsøk på å komme frem til en avtale som skal få ned verdens klimagassutslipp.
Men selv om partene skulle bli enige om å stoppe veksten i CO2-utslipp i dag, vil det vi allerede har sluppet ut i atmosfæren føre til at verden blir varmet opp med 1,5 grader i forhold til førindustriell tid.
I den ferske rapporten The Economic Cost of Climate Change in Africa har Practical Action Consulting, med støtte fra Kirkens Nødhjelp og The Pan African Justice Alliance, beregnet konsekvensene og de økonomiske kostnadene for Afrika av ulike grader av oppvarming.
Alvorlige konsekvenser
Rapporten viser at selv det overoptimistiske scenarioet har dyptgripende samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser for kontinentet:
- 12 millioner flere mennesker vil bli rammet av sult på grunn av sviktende avlinger.
- Antallet omkomne av flom vil dobles.
- Antallet smittede av malaria og diaré vil øke med 16 prosent.
- Dette vil koste samfunnet minst 26 milliarder dollar i året
Holdes den globale temperaturøkningen til maks to grader, noe blant annet Norge og EU jobber for å få med i den nye klimaavtalen, dobles kostnadene for Afrika til rundt 50 milliarder dollar.
Investere i tiltak
Skulle temperaturøkningen komme opp i fire grader, slik enkelte forskere hevder man styrer mot med dagens løfter om utslippskutt, blir Afrikas kostnader rundt 150 milliarder dollar per år, ifølge rapporten.
Rapporten viser imidlertid også at ved å investere i tiltak for å tilpasse seg effekter av klimaendringene, som for eksempel å få på plass vanningssystemer så avlingene ikke blir ødelagt, blir prislappen langt lavere.
- Rapporten sier at hvis vi investerer minst 10 milliarder dollar årlig, kanskje opp mot 30 hvis temperaturøkningen overstiger 2 grader, i tilpasningstiltak, vil man kunne unngå mye av disse kostnadene, sier klimarådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp til Aftenposten.no.
Les også:
148 milliarder dollar
Foreløpig ligger det imidlertid få konkrete løfter om penger til slike tiltak på bordet i klimaforhandlingene. Danmark har samlet aksept for løfter om å bevilge 10 milliarder dollar årlig de neste tre årene, men den mer langsiktige finansieringen er mer i det blå.
EU har estimert at alle u-landene samlet trenger rundt 100 milliarder euro – eller 148 milliarder dollar - årlig etter 2020 for å finansiere tilpasningstiltak og utslippskutt, og har sagt at rike land bør bidra med 22-50 milliarder euro av disse.
- Vi mener det trengs minst 250 milliarder dollar i året, sier Nyeggen Sommer. Han mener et absolutt krav må være at dette kommer i tillegg til det som allerede er satt av i form av tradisjonell bistand til disse landene.
- Uskyldige
Kenyanske Isaiah Kipyegon Toroitich fra the Pan African Justice Movement mener de rike landene har et moralsk ansvar for å kompensere for skadene som allerede påføres Afrika på grunn av deres klimagassutslipp.
- Vitenskapen her er klar – Afrika er uskyldige i dette. Derfor må rike land betale beløpene som antydes i denne rapporten, og enda mer, sier han til Aftenposten.no.
-Millioner av mennesker i Afrika lider allerede som effekt av klimaendringene. Det koster penger å tilpasse seg, men vi har ikke den typen penger. Men noen andre har råd til det, og det er de som har forårsaket disse problemene, legger han til.
Finanskrise
Han er oppgitt over at to års forhandlinger ikke har ført til løfter om mer penger.
-Se hvordan de rike landene håndterte finanskrisen. Da kom det penger på bordet med én gang. Her forhandler vi i flere år, og hva kommer de opp med? 10 milliarder er ingen ting, sier han.
