Kan bli 4 grader varmere før 2100

Nylig offentliggjorde Aftenposten en oversikt over CO2-utslippene fra fossile kilder (kull, olje og gass) i 2008. Utslippene økte med 2,3prosent, til tross for finanskrisen, og har økt med 40prosent siden 1990 – referanseåret for Kyotoavtalen.

Ifølge en rekke klimamodeller og scenarier vil en slik utslippsvekst føre til en oppvarming på minst 4grader i løpet av dette århundret.

Den britiske regjeringens eget metorologiske institutt og klimasenter – Met Office Hadley Centre – har laget en oppdatert oversikt over hvilke konsekvenser en oppvarming på 4grader vil få for de befolkede områdene i verden.

Kanskje tidligere.

Vicky Pope, leder av senterets rådgivningstjeneste overfor politikerne, sa under fremleggelsen: –Hvis utslippene fortsetter som nå vil den globale temperaturen i gjennomsnitt stige med 4grader innen slutten av dette århundret, eller sannsynligvis betydelig tidligere. Vitenskapen forteller oss at det vil få alvorlige konsekvenser alle steder i verden.

Dramatisk.

Den britiske utenriksministeren, David Miliband, slo kategorisk fast: «Vi vil ikke takle 4grader».

Både den britiske regjeringen, Norge og hele EU har vedtatt at utslippene skal kuttes så kraftig at oppvarmingen begrenses til 2grader. Men utslippstallene peker altså en helt annen retning.

Professor i klimavitenskap, Chris Rapley, ved University London College (UCL), mener vi står foran en dramatisk omforming av verden slik vi kjenner den i dag.

Svært ulikt.

Hadley-senteret har laget et omfattende grafisk kart som viser hvordan de ulike deler av verden vil rammes.

Senterets beregninger viser at en gjennomsnittsoppvarming på 4grader vil slå svært ulikt ut rundt i verden. Landområder vil varmes opp betydelig raskere enn havene, og gjennomsnittlig oppvarming over land vil bli på hele 5,5grader over førindustrielt nivå.

Dette kan skje der folk bor

MER CO2 BLIR I ATMOSFÆREN

40-50 prosent av menneskenes CO2-utslipp de siste 100 årene er blitt værende i atmosfæren, og bidrar til økt drivhuseffekt og global oppvarming. Resten er gjennom fotosyntesen tatt opp i verdens økosystemer og absorbert i de store havene.

Økosystemenes og havenes evne til å ta opp CO2 kan bli sterkt redusert i en varmere verden. Ifølge Hadley-instituttet kan så mye som 70 prosent av CO2-utslippene forbli i atmosfæren ved fire graders oppvarming, noe som vil føre til at oppvarmingen kan akselerere ytterligere.

FLERE EKSTREMT VARME DAGER

En global gjennomsnittlig oppvarming på fire grader forteller lite om hvordan oppvarmingen vil føles og merkes. Havene vil varmes mindre, og temperaturøkningen på land vil bli på mer enn fem grader. Antall dager med ekstrem varme vil øke, spesielt i mange områder som er tett befolket. Hadleyinstituttet skriver at dette vil få omfattende innvirkning på folks helse. Temperaturøkningen vil også påvirke tilgangen på ferskvann, produksjonen i landbruket, faren for brann, smelting av permafrost og smelting av isbreer. Dødsfall fra overoppheting vil øke betydelig, skriver instituttet, og vil overstige reduksjonen i antall mennesker som i dag dør av kulde.

MINDRE MAT NESTEN OVERALT

Når den globale temperaturøkningen passerer 3grader vil avlingene gå ned i nesten alle viktige landbruksområder i verden. For noen matsorter vil nedgangen bli på mer enn 20 prosent, og da spesielt på lave breddegrader.

Hadley-instituttet skriver at dette kan føre til at flere titalls til hundrevis av millioner mennesker i det sørlige Afrika, deler av sørlige Asia og Mellom-Amerika kan rammes av sult og underernæring. Beregninger viser at antall underernærte barn kan øke med anslagsvis 24 millioner.

FLERE OG MER INTENSE BRANNER

Alvorlige tørkeperioder vil oppstå dobbelt så ofte i sørøstlige Asia, sørlige Afrika og rundt Middelhavet. Områder som knapt har opplevd tørke til nå, vil rammes av omfattende tørke med ujevne mellomrom. En av konsekvensene er flere og mer intense busk- og skogbranner. Store, til dels tett befolkede områder i USA, Mexico, Sør-Amerika øst for Andesfjellene, det sørlige og østlige Afrika, Sahelbeltet, østre og sørlige Australia og Sør-Europa vil bli høyrisikoområder for branner.

FOR LITE VANN TIL TRE MILLIARDER

En 4grader varmere verden vil få store konsekvenser for vannføring i verdens elver og for folks tilgang på ferskvann. Sammenlignet med i dag vil mengden vann i elevene reduseres med 70 prosent i gjennomsnitt i landene rundt Middelhavet, det sørlige Afrika, Sentral-Asia og store deler av Nord- og Sør-Amerika. I flere regioner i verden vil den årlige vannføringen i elver øke som følge av økt nedbør og smelting av isbreer. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis økt tilgjengelighet fordi økningen skjer i regntider og evnen til å lagre vann er dårlig.Hadely-instituttet skriver at i 2080, selv uten klimaendringer, vil 3milliarder mennesker av en verdensbefolkning på ca. 7,5 milliarder bo i områder med begrenset tilgang på ferskvann. Klimaendringer ved 4graders oppvarming vil føre til at minst 1milliard av disse vil få enda knappere tilgang på vann. På toppen av det kan samfunn som i dag er avhengig av smeltevann fra isbreer, trues av vannmangel etter hvert som breene forsvinner.

MILLIONER RAMMES AV HØYERE HAV

Økt havnivå er uunngåelig konsekvens av global oppvarming – dels som følge av issmelting og dels fordi vannet utvides når det varmes opp. Hele 600 millioner mennesker lever i dag mindre enn ti meter over dagens havnivå. Hadley-instituttet skriver at ved 4graders oppvarming vil tett befolkede områder, viktige landbruksområder og naturområder rammes av langt hyppigere flommer og av varig tap av land.

Det sørlige og østlige Asia med store lavtliggende deltaer og små lavtliggende øystater vil rammes først. Uten omfattende mottiltak med bygging av demninger, vil opptil 130 millioner flere mennesker enn i dag være svært utsatt for oversvømmelser fra havet. Tallet kan imidlertid reduseres til bare 1million mennesker ved bygging av diker og demninger.