Klima for nybegynnere

1. Er det sant at kloden er blitt varmere?

FNs klimapanel slår fast at kloden ble 0,74 grader varmere fra 1906 til 2005. Etter en noe kjøligere periode etter annen verdenskrig, har økningen skutt fart særlig i de siste 30 årene. Med unntak av 1996 var de 12 årene fra 1995 til 2006 de varmeste som er målt siden 1850. I 2007 og 2008 ble det målt en viss avkjøling. Sett under ett har oppvarmingen flatet ut det siste tiåret. Dette betraktes av forskere som en naturlig svingning, og ikke som tegn på at oppvarmingen har stanset.

2. Er det vitenskapelig uenighet om dette?

Målingene og beregningene av temperaturen gjøres av svært mange ulike instanser. De har alle kommet til omtrent samme konklusjon om størrelsen på global oppvarming. Det er mye større uenighet om konsekvensene av oppvarmingen. Nylig ble det offentliggjort store mengder e-post fra klimaforskere ved et par institutter. Noen mener disse beviser at forskerne har manipulert data. Dette blir tilbakevist, og målinger gjennomføres ved mange institusjoner over hele verden, blant annet ved NASA. 800 forskere skrev bidrag til klimapanelets rapport i 2007. Ytterligere 1700 har lest og kommentert arbeidet.

3. skyldes endringene menneskelig aktivitet?

FNs klimapanel mente i 1990 at det var mer enn 50 prosent sannsynlighet for at klimaendringene var menneskeskapte. Nå er forskerne mer enn 90 prosent sikre. De mener sannsynligheten for at denne oppvarmingen skyldes naturlige klimaprosesser alene, er mindre enn 5 prosent.

4. Er det vitenskapelig uenighet om årsaken?

FNs klimapanel sier i sin fjerde hovedrapport at den globale temperaturøkningen og smeltingen av is «støtter konklusjonen om at det er eksepsjonelt usannsynlig at globale klimaforandringer de siste 50 år kan forklares uten ytre pådriv, og at det er meget sannsynlig at det ikke skyldes naturlige årsaker alene.» Skeptikere har blant annet pekt på variasjonen i solstråling som en mulig synder. Klimapanelets vurdering er at økte CO ₂-utslipp er syv ganger viktigere for temperaturøkningen enn endringer i solstrålingen.

5. Slår klimaendringene likt ut over hele verden?

Nei. Oppvarmingen skjer svært ulikt. I Arktis har den for eksempel vært dobbelt så stor som det globale gjennomsnittet. Økningen av havnivået er også svært ulikt fra et havområde til et annet. Noen steder vil klimaendringer etter hvert føre til mer nedbør, andre steder mer tørke. Noen skoger, som Amazonas, er langt mer utsatt for å forsvinne som følge av uttørking enn barskogene på den nordlige halvkule. Norske klimaforskere mener mesteparten av Norge vil få mer nedbør i en varmere verden, og at bare deler av Øst- og Sørlandet vil få mer sol.

6. Vil verdens havnivå stige?

Verdenshavene stiger allerede, men svært, svært lite hvert år. Verdenshavene har steget drøyt 17 cm de siste hundre år. Det antas at omtrent halvparten skyldes økt smelting i verdens innlands isbreer, og at resten skyldes at varmere hav utvider seg. FNs klimapanel har anslått at havet vil stige mellom 18 og 59 cm innen 2100. Ventede resultater om grønlandsisen kan øke anslaget. Smelting av havis i Arktis fører ikke til økt havnivå.

7. Hvilke utslipp bidrar til oppvarmingen?

CO ₂-utslippene fra forbrenning av kull, olje og gass er viktigst og står for drøyt 56 prosent av menneskenes klimagassutslipp. Videre kommer ca. 17 prosent fra CO ₂ som frigjøres fra planter og jordsmonn ved avskoging. Ca. 14 prosent er ulike metanutslipp og 8 prosent fra lystgass.

8. Hva er egentlig CO ₂?

CO ₂ er karbondioksid og er livsviktig for alt liv på kloden. Vi puster ut CO ₂, og plantene binder CO ₂ i sin vekst og kan følgelig ikke kalles forurensning. CO ₂ står bare for 0,038 prosent av den totale mengden gasser i atmosfæren, men står for hele 20 prosent av den naturlige drivhuseffekten. Det skyldes at oksygen og nitrogen ikke gir drivhuseffekt. Vanndamp er viktigste naturlige drivhusgass. Når vi brenner olje og kull frigjøres karbon fra forhistorisk plantevekst som har vært ute av det naturlige kretsløpet i mange millioner år. Mye av disse CO ₂-utslippene forblir i atmosfæren og dermed øker drivhuseffekten.

9. Hvorfor fører utslipp til varmere klima?

Ansamlingen av vanndamp, gasser, skyer og partikler i atmosfæren regulerer hvor mye av solens varme kloden beholder, hvor mye som sendes ut igjen med en gang og hvor mye som slippes ut etter hvert. Uten denne drivhuseffekten ville klimaet på Jorden vært goldt, dødt og iskaldt. I dag er gjennomsnittstemperaturen på kloden 14 grader. Uten drivhuseffekten ville den vært minus 18 – som på Månen. Når vi mennesker tilfører atmosfæren nye mengder CO ₂, metan, lystgass og andre klimagasser, øker drivhuseffekten. Mindre varme slipper ut – og klimaet blir varmere.

10. Hvilke land slipper ut mest?

Kina overtok i 2007 som verdens største utslippsland og står nå for ca. 22 prosent av CO ₂-utslippene. USA følger tett etter på annenplass, og tilsammen står de to landene for over 40 prosent. Men utslippene pr. person er fortsatt mye større i USA. Hver kineser slipper ut ca. fem tonn i året, hver nordmann ca. 12 og hver amerikaner nærmere 20 tonn.

11. Kan oppvarmingen stoppes helt?

Forskerne vet at det er store forsinkelser i klimasystemet. Noen tror de er på så mye som 20-30 år. Hvis det er riktig, betyr det at de klimaendringene vi ser nå, er resultatet av utslippene på 1970-80-tallet. Mange klimaforskere mener menneskene allerede har sluppet ut så mye CO ₂ at det vil være umulig å begrense oppvarmingen til 2 grader slik EU og Norge har vedtatt. FNs klimapanel sier utslippstoppen må nås innen 2015, og at utslippene må kuttes med mellom 25 og 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990 for å unngå at oppvarmingen overskrider 2 grader celsius.

12. Hvilke tiltak regnes som de mest effektive?

Reduksjonen i utslipp må skje i alle sektorer som for eksempel oppvarming, kjøling, industriproduksjon, energiproduksjon og forbruk. Selv om produksjonen av sol- og vindenergi er mangedoblet de siste årene, står disse for forsvinnende lite av energiproduksjonen. Over 40 prosent av menneskenes CO ₂-utslipp kommer fra bare noen tusen kraftverk og fabrikker. Kunne man fanget CO ₂ fra disse og halvert avskogingen, ville man kuttet utslipp raskt.

13. Vil klimatoppmøtet gå inn for slike tiltak?

Nei. På forhånd har i-landene kommet med ulike løfter som tilsammen ville ha redusert deres utslipp med ca. 17 prosent innen 2020 i forhold til 1990. U-landene, hvor det er forventet at 70 prosent av utslippsveksten vil komme de neste årene, vil ikke forplikte seg til noe som helst.

14. Hva går USA inn for i København?

Dersom klimakvoteloven går gjennom i Senatet også, vil USA ha lovbestemt at utslippene av CO ₂ skal ned med ca. 17 prosent innen 2020 sammenlignet med 2005. Loven omfatter imidlertid kun 85 prosent av USAs utslipp. Målt i forhold til 1990, som de fleste andre land bruker som basisår, innebærer USAs plan en reduksjon på 3 prosent.

15. Hva går Kina inn for i København?

Kina vil ikke forplikte seg til utslippskutt, men har sagt at vedtatt satsing på energieffektivisering vil redusere utslippene av CO ₂ pr. enhet i bruttonasjonalproduktet med 40-45 prosent. På grunn av Kinas store økonomiske vekst betyr det at landets utslipp vil dobles – i stedet for tredobles – de neste ti årene. Kina lover også at 15 prosent av energiforsyningen i 2020 skal komme fra fornybare kilder og storstilet planting av trær for å øke CO ₂-opptaket.

16. Hva går EU inn for i København?

EU har vedtatt å redusere utslippene av klimagasser med 20 prosent innen 2020, og at dette kan økes til 30 prosent dersom det blir internasjonal enighet om dét. EU ønsker en sterkest mulig bindende avtale og har foreslått store konkrete pengebeløp for å komme i gang med tilpasning til klimaendringer i u-land og ikke minst tiltak for å redusere utslippsveksten i fattige land.

17. Hva går Norge inn for i København?

Norge ønsker 30 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2020 og kan øke det til 40 prosent om det skulle bli enighet om noe sånt. Norge jobber ellers intenst for å få en best mulig avtale om redusert avskoging – og for at utslippene fra internasjonal skipsfart må med i en avtale.

18. Vil man vedta tiltak som angår folk Flest?

Nei, ikke direkte. Årsaken til det er at politikerne i København kun vil vedta en politisk erklæring. Den opprinnelige planen om en juridisk bindende avtale blir ikke ferdig før neste år. I alle tilfeller vil en slik avtale først og fremst inneholde mål på utslippskutt. De enkelte land vil deretter måtte følge opp med tiltak og politikk som eventuelt kan forandre hverdagen vår.

19. Hva er det realistisk at de blir enige om?

Klimatoppmøtet vil ikke ende i en folkerettslig bindende avtale, men i en politisk erklæring som kanskje neste år blir til en formell avtale. Møtet kan ende i alt fra total kollaps – hvor den rike og fattige verden tørner sammen – eller i enighet om en slags kjeller for videre arbeid. Til tross for sabelrasling fra India, Kina og Brasil, vil det kanskje i København-dokumentet stå at oppvarmingen skal begrenses til 2 grader, at utslippene skal halveres innen 2050, at i-landene skal gi klimahjelp til fattige land, at i-landene skal betale for reduksjon i avskogingen og at alle er dypt bekymret for trussel mot kloden og menneskeheten.

20. Hvilke utslag vil det i så fall gi på klimaet?

I første omgang ingen. Etter hvert kanskje en bitte liten reduksjon i utslippsveksten. Derfor ansees Københavnmøtet nå som et stoppested, og ikke som en endestasjon. Dersom ingen, mot all formodning, klarer å avblåse klimatrusselen, vil klimapolitikk prege nasjonal og internasjonal politikk i mange, mange år; utslippskutt på den ene siden og tilpasning til klimaendringer på den andre.