Klimakonferansen - 20 år etter

Onsdag skal verdens ledere møtes på nytt for å forsøke å bli enige om hvordan de skal gjennomføre målene fra møtet i 1992.

Det er 20 år siden FN inviterte til klimamøte i Rio sist, der verdens toppledere skulle finne ut hvordan de kunne redusere sine klimautslipp, øke det biologiske mangfoldet og forhindre at ørkner spredde seg. Stemningen var optimistisk.

Les også

Redder skogen – men svikter de fattigste?

Bistanden har økt med 35 prosent siden 2005. Men KrF mener Norge svikter de fattigste.

- Stemningen etter klimamøtet for 20 år siden var lettet og begeistret, til tross for at det ikke var blitt satt noen konkrete mål. Verdenslederne hadde møttes for å snakke sammen om noe annet enn krig og kriser, sier Knut Alfsen, forskningsdirektør hos Cicero.

Cicero er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo, med internasjonal klimaforskning som spesialfelt.

Flere mennesker og bedre miljø

- I forkant av møtet i 1992 hadde debatten handlet om vi kunne forsette å vokse eller om vi skulle tenke på miljøet. Klimakonferansen skulle finne en måte å ta vare på begge deler, forteller Alfsen.

Tyve år etter FNs første klimatoppmøte er det lite som har skjedd med klimautslippene.

De Forente Nasjoners regionale informasjonskontor for Vest-Europa beskriver utfordringen slik: «Alle medlemsstatene må bli enige om én felles tekst på slike konferanser. Fordi ulike land har ulike interesser blir sluttdokumentene ofte preget av kompromisser. Dette fører gjerne til at tiltakene blir så vage at det er vanskelig å måle om de har blitt gjennomført eller ikke. I tillegg har ikke FN noen myndighet til å tvinge medlemslandene til å gjennomføre tiltakene fra konferansene. Det er derfor opp til hvert enkelt land å oppfylle forpliktelsene de har tatt på seg.»

Ingen mål er nådd

- 20 år etter det første møtet i Rio er ingen mål nådd. De er ikke blitt mindre utslipp, det er ikke blitt mer biologisk mangfold. Derfor er forventningene til årets møte lave, sier Knut Alfsen. Cicero skal ikke delta i Rio med forskere.

Les også

Det går stort sett verre

Mye av arbeidet med å stanse ødeleggelse av natur og miljø har vært forgjeves, skriver Ole Mathismoen.

I forkant av årets møte har samarbeidsklimaet vært heller dårlig.

- Det har vært forberedende møter hvor man har hatt endeløse og meningsløse krangler om formuleringer i stedet for å snakke om utfordringene vi står overfor. Sjansene for å bli positivt overrasket er derfor tilstede, sier Alfsen.

Snakker ikke om klima

Noen positive tegn kan man likevel finne.

- Det er større bevissthet omkring disse problemstillingene enn tidligere. Men i 1992 var klima helt sentralt på møtet. Det er nesten ikke tilstede i år. Forhandlingsprosessene er i gang, men man er redd for at det blir for mye rot hvis man forhandler om klimakonvensjonen. Energi er viktig i dette møtet. Økt energibehov må løses på en måte uten at det går på bekostning av klima, forteller Alfsen.

- Hvordan har klimaforskningen endret seg siden 1992?

- Klimaforskningen er sikrere enn i 1992. Advarslene fra klimaforskerne er mye tydeligere. Men ellers er det et ikke store forskjeller. Det advares som før, men med større grad av faglig tyngde, sier Alfsen.

Tror ikke på handling

- Hvor viktig er konferansen for å gjøre noe med klimaendringene?

- Hvis man skal vurdere det ut fra hva som ikke har skjedd siden 1992, så er den ikke så viktig. Man kan spørre hvorfor man har denne konferansen når man ikke kommer noen vei? Det har en verdi i seg selv at man møtes og har en kommunikasjon, vi skal ikke undervurdere det. Men troen på handling er lav.

I 1992 ble det laget en plan, Agenda 21, som skulle være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundret. I hvilken grad ble planen fulgt?

- Den er ikke fulgt i det hele tatt.

- Klimamøtet er et svart hull

Heller ikke hjelpeorganisasjonen Care er spesielt forhåpningsfull for morgendagens møte. 

- Det vi ser i Rio+20, er et svart hull hvor ambisjoner og substans forsvinner. Dagens regjeringer undergraver de felles visjonene for bærekraftig utvikling som sprang ut av den første konferansen i Rio for 20 år siden. Vi er nå på gal kurs, og vi har mistet synet av de opprinnelige visjonene. Vi lever fremdeles i en verden hvor over én milliard mennesker mangler mat, og klimaendringer vil gjøre situasjonen deres enda verre. Den globale økonomiske krisen kan ikke være en påskudd for å ignorere en dypere krise som har pågått i årtier, sier generalsekretær i CARE, Torild Skogsholm i en pressemelding.