- De siste tolv månedene har vært varmeste kloden har opplevd siden målingene startet i 1880. Det er alarmerende, sier Helge Drange, professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen.
NASAs satellittmålinger, samlet inn fra tusen målestasjoner verden over, viste at 2009 var det nest varmeste året som er registrert siden 1880. Den iskalde vinteren i Europa var altså ikke nok til å kjøle ned gjennomsnittstemperaturen på kloden for året sett under ett. Og maitallene fra engelske og amerikanske analyseinstitutter viser at de siste 12 månedene har vært enda varmere.
Gjennomsnittstemperaturen har steget med 0,8 grader siden 1880. Statistikken forteller at syv av de varmeste årene siden 1880 har kommet etter 1998. Det aller varmeste året som er målt, er 2005.
Bryr seg mindre
Samtidig viser klimaundersøkelser at folk flest bryr seg stadig mindre. Klimaundersøkelsen fra juni, utført av TNS Gallup for Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), forteller at 70 prosent tror klimaendringene er menneskeskapte. For bare ett år siden var tallet 74 prosent.
Nordmenns tro på at klimakrisen er menneskeskapt har falt med 12 prosentpoeng siden 2007, da Al Gore fikk Nobels fredspris sammen FNs klimapanel. Det viser en undersøkelse fra Respons Analyse.
- Problemet med klimaendringene er at de skjer så langsomt, og konsekvensene er lite synlig fra dag til dag. Derfor taper de mot hastesaker som svineinfluensa og finanskrise i den løpende kampen om politikernes oppmerksomhet, sier Drange.
Økende utslipp
Og mens politikerne famler etter en løsning, øker klimautslippene i hele verden. Resepten skulle skrives på klimatoppmøtet i København i desember i fjor, men endte med et mageplask: et tre siders dokument, uten reelt innhold.
Ingen målsettinger om konkrete utslippskutt.
Ingen konkrete planer for finansiering av klimatiltak.
- Det er ikke realistisk å tro på en juridisk forpliktende klimaavtale før på klimatoppmøtet i Sør-Afrika i 2011, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV).
- Vi ser allerede at det ikke er mulig å få til en juridisk bindende, global klimaavtale i Cancun, sier Norges forhandlingsleder, Audun Rosland.
- Vi har ikke tid til å vente, sier klimaforsker Drange.
Klimamodellene viser at hvis temperaturøkningen de neste hundre årene skal stanse på to grader, må CO{-2}-utslippene reduseres med 80 prosent innen 2050.
- Å utsette tiltakene har enorm effekt, sier Drange.
Isen smelter
Tippepunktet for helårsisen i Arktis er sannsynligvis passert allerede, tror klimaforskeren. For mye is smelter om sommeren, og vinteren er ikke kald nok til at isen klarer å bygge seg opp igjen. Hvor fort Grønlandsisen smelter, vet forskerne for lite om, men den smelter:
- At havet stiger med minst én meter innen hundre år, er svært sannsynlig, sier Drange.
- Det vil ramme øystater hardest. Og det påvirker jordbruk og matvareproduksjon, sier Drange.
Tørkeproblemet er allerede er merkbart langt inn i Europa.
Tillitskrise
Klimaministeren og klimaforhandlingslederen er pinlig klar over realitetene:
- Ennå er vi langt unna det vi må kutte for å nå togradersmålet, vedgår Rosland.
- I København oppsto en tillitskrise mellom i-land og u-land, sier Solheim.
- Det var ikke nok at Barack Obama kom til København, så lenge det manglet en forståelse hos de rike landene av at Kina, India og Brasil faktisk mener det de sier og ikke finner seg i å bli overhørt, sier Solheim.
Vil avskaffe bensinsubsidier
Det internasjonale energibyrået (IEA) vil fjerne subsidieringen av bensin, olje, kull og gass til forbrukerne for å redusere forbruket og kutte klimautslippene.
I forbindelse med neste utgave av «The world Energy Outlook», som blir gitt ut i november, har byrået analysert hva subsidiering av fossile produkter betyr for oljeforbruk og klimautslipp.
Ifølge en undersøkelsen IEA har gjort, får innbyggerne i 37 land sponset bensin- og oljepris. I 2008 brukte myndighetene i disse landene 557 milliarder dollar på å sponse sine innbyggere med billigere bensin, kull og oljebrensel.
Å fjerne subsidiering av fossile brennstoff kan redusere etterspørselen etter olje, kull og gass med 5,8 prosent på verdensbasis, mener IEA. Det tilsvarer energibehovet til Japan, Korea, Australia og New Zealand samlet.
Det vil igjen gi en reduksjon i CO*-utslippene på 6,9 prosent i 2020. Det er like mye som dagens samlede klimautslipp fra Frankrike, Tyskland, Spania og Storbritannia. Norge er ikke på listen over land som subsidierer utsalgsprisen av bensin, olje, gass eller kull til sine forbrukere.
- Vi har gjort det motsatte i Norge ved å legge CO*-avgift på produktene, sier Petter Osmundsen, professor i oljeøkonomi ved Universitetet i Stavanger. Men norsk besinavgift går langt utover hensynet til CO*, og er mer en del av den generelle skattleggingen. Det er blant annet land i Midtøsten som har gjort sine innbyggere vant med lave oljepriser gjennom subsidier. USA subsidierer heller ikke bensinprisen, men de har et svært lavt avgiftsnivå.
- Jeg tror absolutt dette tiltaket ville fungert som et klimatiltak, sier Osmundsen. I mange tilfeller vil økte avgifter eller bortfall av subsidier ha en dobbelt positiv effekt: reduserte CO*-utslipp og bedre budsjettbalanse. Men andre økonomiske mekanismer kommer også inn og forkludrer bildet:
- Den direkte effekten er mindre bensinforbruk i det landet tiltaket innføres. Men den indirekte effekten er lavere oljepris, som igjen gir økt etterspørsel og igjen økte utslipp.
«Jeg tror absolutt dette ville fungert som et klimatiltak» Professor Petter Osmundsen
Gjennomsnittstemperaturen på jordkloden har steget med 0,8 grader siden 1880. Statistikken forteller at syv av de varmeste årene siden 1880 har kommet etter 1998. Det aller varmeste året som er målt, er 2005.
