Kommunene må sette klimamål

Norske kommuner sitter på nøkkelen til å kutte rundt 15 prosent av landets klimagassutslipp, men få kommuner har konkrete planer på hvordan de skal redusere disse utslippene. Dette står i sterk kontrast til svenske kommuner, ifølge en fersk undersøkelse:

Klimaracere

57 prosent av alle svenske kommuner har satt seg mål for hvor mye de skal redusere utslippene av klimagasser, og 84 prosent har planer om å snart sette seg et slikt mål. Undersøkelsen er foretatt av Svenska Naturskyddsforeninigen, som er Norges Naturvernforbunds søsterorganisasjon.

Henger etter

Sammenlignet med dette er norske kommuner noen skikkelige klimasinker: Ifølge tall fra Enova har kun 13 prosent av kommunene hittil utarbeidet slike planer, og bare 34 prosent av norske kommuner har sagt de har planer om å utarbeide planer for å redusere klimagassutslippene.

Men nå får de kniven på strupen.

Da Olje- og energiminister Åslaug Haga i dag la frem Regjeringens bioenergistrategi, krevde hun samtidig at samtlige norske kommuner skal ha laget en klimaplan innen 1.januar 2010.

- Dette var på høy tid - nå kommer vi endelig etter Sverige, men flere år etter, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund til Aftenposten.no.

Fokus

- Forskjellen til Sverige er dramatisk stor. Jeg tror at hovedgrunnen til forskjellen mellom norske og svenske kommuner er at svenske myndigheter i mange år har hatt et sterkt fokus på hvordan de kan redusere utslippene av klimagasser, sier Haltbrekken.

Han viser til at mens svenskene har redusert sine klimagassutslipp med 7-8 prosent siden 1990, har Norge økt sine utslipp med 8-9 prosent i samme periode.

Begrenset støtte

Svenske kommuner har også i fem år fått støtte til å utarbeide planer for hvordan de kan redusere sine utslipp. Også norske kommuner kan få støtte fra Enova til å utarbeide slike planer, men støtten begrenser seg til 100.000 kroner, og forutsetter at kommunen selv punger ut med 100.000 kroner.

Kommunene kan også søke om støtte til konkrete tiltak for å redusere klimagassutslippene.

- Det er relativt begrenset hvor mye kommunene får gjennom Enova. Det som trengs er kompetanse som kan bære kommunene over lengre tid. Til det trengs det faste stillinger over tid, og da må bevilgningene økes og øremerkes, sier Haltbrekken.

Åpner ikke pengesekken

Men olje- og enerigminister Åslaug Haga har ingen planer om å følge opp kravet med økte bevilgninger.

- Jeg opplever at det er stor motivasjon i kommunene for å gjøre dette, og det er ikke mer arbeidskrevende å få denne jobben gjort, enn at de bør greie det innenfor ordinære rammer, både med pengestøtten og hjelp og støtte fra Enova, sier Haga til Aftenposten.no.

- Jeg tror ikke dette kravet vil oppfattes som en utidig belastning - jeg tror heller kommunene vil hive seg over dette og se at det er penger å spare, sier hun. Hun viser til beregninger Enova har gjort, som viser at kommunene for eksempel med helt enkle tiltak kan spare rundt en fjerdedel av sine årlige strømregninger.

Mot svensk nivå

Rådgiver Kjersti Gjervan i Enova er langt på vei enig med Haltbrekken i at norske kommuner henger etter.

- Antallet kommuner med klimaplaner er helt klart mye lavere enn i Sverige. Men vi ser også helt klart at norske kommuner har fått en mye større interesse for arbeidet med energi og klima i den siste tiden, sier hun.

Hun viser til at 71 prosent av norske kommuner nå har vært på kurs hos Enova om hvordan de kan lage klimaplaner.

- Indikasjonene vi har fått om motivasjon og tilbakemeldinger fra kurset gjør at vi tror at vi vil være oppe på svensk nivå innen utgangen av 2008, sier Gjervan.