Kuttløfter kan bety økning

Fire dager inn i klimaforhandlingene i København, ser det ikke overmåte lyst ut på klodens vegne.

EU la under forhandlingene om utslippskutt i Kyotosporet i går frem en figur som viser at dersom ikke de mange smutthullene tettes, kan løftene som ligger på bordet fra rike land om å redusere CO2-utslippene med 13-18 prosent fra 1990-nivå innen 2020, i realiteten innebære at klimagassutslippene fra disse landene økes.

Smutthull I:

Usolgte CO2-kvoter fra blant annet Russland og Ukraina utgjør ett av disse smutthullene, og kan alene redusere effekten av løftene med rundt 6 prosent.

Les mer om dette her: Russisk vri: Kutt er økning / Russland varsler klimajulegave

Russland og Ukraina har hatt langt lavere utslipp enn det de har forpliktet seg til under Kyotoavtalen fordi mye av den forurensende industrien kollapset etter at utslippsmålene ble satt. Dermed har de store mengder kvoter til overs - for Russlands del tilsvarende 6 milliarder tonn CO2 – som de så langt ikke har klart å selge på det internasjonale kvotemarkedet.

Russland og Ukraina har hele tiden kjempet for at de skal kunne ta disse kvotene med seg over i en egen avtale, mens andre land, blant annet Norge, tar til orde for at disse skal slettes. Flere anonyme russiske kilder, deriblant et sentralt medlem av den russiske delegasjonen, har blitt sitert på at Russland vil komme til å gi opp kampen som en "klimajulegave til verden". Dette er imidlertid ikke bekreftet.

Les også:

Gigantisk klimaregning til Afrika

- Pengene må på bordet i en rettferdig avtale

Bjurstrøm: - Helt legitimt av danskene

Bellona-satsning til minst 5,3 millioner

Klimakonferansen: U-land i harnisk

Flere smutthull:

I tillegg kan endriger i arealbruk og avskogning føre til en ytterligere reduksjon i løftene på 5 prosent.

Til slutt kan utslipp fra skips- og flytrafikken kan redusere tallet med 6 prosent. Flere land, blant dem Norge, jobber hardt for å få regulert disse utslippene i den nye klimaavtalen, men foreløpig blir dette kun omtalt i en fotnote.

-Vi har lenge vært klar over at smutthullene kan underminere hele effekten av reduksjonsløftene i avtalen, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund til Aftenposten.no.

- Hvor stor sjanse er det for at hullene vil bli tettet i løpet av forhandlingene?

- Det vil de neste syv dagene vise. Det er land som jobber hardt for å få dem tettet - og de som jobber like hardt for å lage dem enda større, sier han.

FNs klimapanel, IPCC, har anslått at utslippene fra rike land må reduseres med mellom 24-40 prosent innen 2020 for at vi skal ha en rimelig sjanse til å holde den globale temperaturøkningen under to grader. Med løftene som nå ligger på bordet, mener flere forskere vi styrer mot en temperaturøkning på i overkant av tre grader sammenlignet med førindustriell tid.

Mer i bakhånd?

Og så langt under klimaforhandlingene har landene heller dempet, snarere enn økt sine ambisjoner om utslippskutt.

Senest i går annonserte den russiske delegasjonen at de ikke kan forplikte seg til utslippskutt på mer enn 10-15 prosent fra 1990-nivå dersom ikke Kyoto-avtalen erstattes av én felles avtale for alle land i verden. Også Japan skal vurdere hva landet skal gjøre med sine løfter. Russlands president Medvedev skal ifølge EU-president José Manuel Barroso på et møte i november ha sagt at Russland er villige til å redusere utslippene sine med 20-25 prosent. Men Medevev har aldri uttalt dette selv offentlig.

I dag ble det derimot offentlig at Medevev vil delta på de siste to dagene av forhandlignene sammen med de andre statslederne.

- Kan vi vente at statslederne har med seg mer ambisiøse løfter når de kommer neste uke?

- Det håper vi på, men det vil vi ikke vite før de er her, sier Haltbrekken.

stine.barstad@aftenposten.no