Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Her er verdens første saltkraftverk. I dag kan det drive en kaffetrakter, men i fremtiden kan produksjonsmetoden stå for ti prosent av vår energiforsyning.

    FOTO: STATKRAFT

Lager strøm ved å blande vann

Foreløpig er ambisjonen å produsere nok strøm til en kaffetrakter. Men på sikt kan saltkraft stå for ti prosent av energien i Norge.

Om en uke åpner verdens første saltkraftverk. Og det er norsk. – Dette er en milepæl, sier saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen i Statkraft, om åpningen av det splitter nye kraftverket på Hurum – som hvis alt går etter planen skal produsere nok strøm til å drive en kaffetrakter.

Aldri før har noen produsert strøm ved rett og slett å blande ferskvann og saltvann, som enkelt forklart er det som skjer ved et saltkraftverk.

Osmose.

I kraftverket føres saltvann og ferskvann inn i hvert sitt kammer, adskilt av en membran. Saltet i sjøvannet trekker ferskvannet gjennom membranen, slik at trykket på sjøvannsiden øker. Trykket, som tilsvarer en betydelig foss, kan så utnyttes til å lage strøm.

Prosessen kalles osmose, og er den samme mekanismen som gjør at planter kan ta til seg fuktighet gjennom bladene og holde på den.

Slike saltkraftverk kan bygges alle steder hvor ferskvann renner ut i sjøen, forutsatt at saltkonsentrasjonen er høy nok. I motsetning til vind-, sol- og vannkraft, påvirkes ikke saltkraftproduksjonen av skiftende vær. Det eneste som kreves er en viss vannføring i elvene.

– Vi har kartlagt elver over hele verden, og i Norge spesielt, og sett at det er mye energi som bare forsvinner ut. I Norge har vi kommet frem til at rundt 10 prosent av energibehovet kunne vært dekket med saltkraft – på verdensbasis er potensialet tilsvarende halve energiforbruket i EU i dag. Men for å lykkes med dette kreves mye membran og mange anlegg, sier Skilhagen.

I startgropen.

Men foreløpig er altså saltkraftteknologien på spedbarnsstadiet. Et testprosjekt i Sunndalsøra har vist at vannet trenger gjennom membranen, men det har ikke vært forsøkt koblet til noen turbin for å se om det er mulig å produsere strøm.

Pilotanlegget på Hurum har alle deler som skal inn i et fremtidig saltkraftanlegg: rensesystemer for vannet, turbin, pumper og membran. 2000 kvadratmeter membran må til for å produsere 2–4 kilowatt (kW) – altså omtrent det som skal til for å drive en kaffetrakter. Membranen er rullet opp så den ligner en tørkerull – med litt avstand mellom hvert lag der saltvannet og ferskvannet ledes inn på hver sine sider. Anlegget kan etter hvert skaleres opp til å produsere 10 kwh, og det hele tar opp et areal tilsvarende grunnflaten til to garasjer.

På sikt ser Statkraft for seg at et anlegg med samme grunnflate som Ullevål stadion bygget ved en middels norsk elv vil kunne forsyne rundt 10000 norske husstander med strøm. Anlegget vil kunne bygges under eksisterende bygg ved elvemunninger, eller bygges under for eksempel en park.

Konkurransedyktig.

– Det høres dyrt ut? Hvordan tror du saltkraft vil komme ut prismessig i forhold til andre fornybare energiformer?

– Kraftanlegg er dyrt, og fornybar kraft er dessverre ofte dyrere enn kraft basert på fossile brennstoffer. Men vi mener dette skal bli konkurransedyktig med for eksempel vindkraft både til lands og til vanns på sikt. Men det er en prosess før teknologien blir mer moden, sier Skilhagen.

Statkraft håper å starte bygging av det første kommersielle saltkraftverket i Norge i 2015. Sunndalsøra har lagt inn plass til ett i sin reguleringsplan.

– Hva står i veien for at saltkraft kan bli en reell kraftkilde?

– Hovedutfordringen fremover blir å få til en bedre membran, der mer vann trenger gjennom, og en optimalisering av systemet rundt. Her er det forholdsvis stort forbedringspotensial. Så må leverandørindustrien komme på banen. Vi trenger også flere «Statkraftere» – flere energiselskaper som vil ta teknologien i bruk. Og så må myndighetene komme på banen med tydelige rammevilkår, sier Skilhagen.

Han sier saltkraft som de fleste andre kilder til fornybar energi vil kreve offentlige støtteordninger, men at det ikke vil kreve mer gunstige ordninger enn det som allerede eksisterer for blant annet vind- og tidevannskraft i deler av Europa.

Stor interesse ute.

Mens saltkraftprosjektet har fått relativt lite oppmerksomhet i Norge, har interessen vært stor blant annet i Tyskland, Spania og Storbritannia, der folk generelt er mer interessert i fornybar energi enn nordmenn, som er bortskjemt med billig vannkraft. Ifølge Skilhagen intervjues han nærmest ukentlig av utenlandske medier om prosjektet.

– Tror du de tilreisende vil la seg begeistre av et kraftverk som produserer strøm til en kaffetrakter?

– Det er jeg ikke i tvil om – både i bransjen og blant politikere er det stor begeistring for teknologien. Det er viktig for oss å skape et moment ved å vise at vi faktisk får til å lage strøm ved å blande vann, sier Skilhagen.

Blant gjestene ved åpningen i Hurum er kronprinsesse Mette-Marit, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, samt gjester fra både Tyskland, Spania og Storbritannia.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Osmose er transport av vann gjennom en halvgjennomtrengbar membran til et område med lavere vannkonsentrasjon. Transporten skjer fra den siden av membranen som har lavest konsentrasjon av oppløste stoffer – for eksempel salt – til den siden som har høyest konsentrasjon. Naturen vil hele tiden prøve å utligne forskjellen på de to sidene av membranen. Alle levende organismer har cellevegger som er halvgjennomtrengbare. Når en dyre- eller plantecelle plasseres i vann, vil den ta opp vann ved osmose hvis konsentrasjonen av vann er høyere utenfor, enn inni cellen.

Ideen om å produsere kraft gjennom osmose oppsto allerede på 1970-tallet, men da var membranene så dårlige, og kraftprisene så lave, at ingen fant det lønnsomt å investere i prosjektet. Forskere ved SINTEF tok opp igjen tråden og inngikk samarbeid med Statkraft om utvikling av teknologien i 1997. Lignende teknikk som i saltkraftproduksjon brukes allerede til å produsere ferskvann av saltvann i områder med liten tilgang på ferskvann.

Relaterte bilder

Ferskvann (t.h.) trekkes inn gjennom en membran og skaper overtrykk i sjøvannskammeret (t.v.). Overtrykket driver en turbin som produserer strøm. FOTO: ILLUSTRASJON: STATKRAFT

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer