Klimapanelet skriver at slike ekstreme værfenomener kan bli enda vanligere i tiårene fremover. Ikke minst vil orkansesongene i Det karibiske hav bli enda tøffere.
VÅTERE, VARMERE OG TØRRERE
Mer regn sørøst i Brasil, i Paraguay, i Uruguay, på den argentinske pampasen og i deler av Bolivia, har allerede skapt problemer for landbruket. Også antall flommer har økt. Men andre steder, som for eksempel sør i Chile, sørvest i Argentina og sør i Peru, har det de siste årene kommet mindre nedbør, noe som også har skapt problemer for matproduksjonen. De siste årene er det blitt ca 1 grad varmere i Mellom-Amerika, og en halv grad varmere i Brasil.
FOR LITE VANN
Enda mindre nedbør i områder som fra før av er tørre i Argentina, Chile og Brasil, vil føre til et betydelig underskudd på ferskvann. Innen 2020 vil mellom 7 og 77 millioner mennesker oppleve vannmangel. Antallet kan øke til mellom 60 og 150 millioner mennesker i løpet av siste halvdel av dette århundret.
NATUR ENDRES I REKORDFART
På omtrent en tredjedel av det enorme søramerikanske kontinentet er naturen i svært rask endring. Kombinasjonen av menneskers ulike aktiviteter og pågående klimaendringer, gjør at det naturlige landskapet og den naturlige vegetasjonen endres ekstremt hurtig. Avskogingen i de tropiske regnskogene har økt kraftig de siste fem årene. Klimapanelet skriver at de enorme mengdene med skog som brennes, i seg selv vil føre til lokale klimaendringer - i tillegg til de endringer som den globale oppvarmingen medfører.
REGNSKOG BLIR SLETTELAND
2 grader høyere temperatur og redusert vanninnhold i jordsmonnet, vil innen 2050 kunne føre til at store områder med tropeskog øst i Amazonas og i sentrale og sydlige deler av Mexico forsvinner og erstattes med mer savanne- og sletteliknende natur. Det er også fare for at såkalt mellomtørre områder nordøst i Brasil og sentralt og nord i Mexico, blir enda tørrere og begynner å likne på en ørken.
MASSEUTRYDDELSE
De neste tiårene er det en betydelig risiko for en omfattende utryddelse av arter i disse tropiske områdene. Syv av verdens 25 rikeste naturområder, og med flest endemiske arter (arter som kun finnes der), ligger i Latin-Amerika. Alle skrumper nå inn med stor hastighet. Det er opprettet en del reservater og såkalte biologiske korridorer, det vil si tarmer av vernet skog mellom reservatene som skal gjøre det mulig for artene å flykte til nye områder, men mange er kun på planstadiet.
HØYERE HAV RAMMER
De siste par tiårene er det årlig blitt registrert 2-3 millimeter høyere havnivå sørøst i verdensdelen. Det forventes omfattende negative konsekvenser av dette i årene fremover: Lavtliggende områder i El Salvador og Guyana vil rammes av mer flom og springflo, bygninger og turisme vil rammes i Mexico og Uruguay, mangroveskogene vil være utsatt i Brasil, Ecuador, Colombia og Venezuela, samt i flere andre lands deltaområder, og tilgangen til drikkevann langs Stillehavskysten av Costa Rica og Ecuador vil svekkes. Høyere havnivå vil kunne redusere korallrevene i Mellom-Amerika, noe som igjen vil føre til artsutryddelser og mindre turisme.
ISBREER FORSVINNER
Like etter 2020 forventes det at de høytliggende isbreene i Andesfjellene vil være borte. Det vil redusere vannføringen i mange elver, og ramme vannkraftproduksjonen i Bolivia, Peru, Colombia og Ecuador.
FOR LITE MAT
I Sør-Amerika som i andre verdensdeler vil landbruket rammes ulikt. Det forventes at klimaendringer vil føre til reduserte risavlinger allerede før 2020, mens varmere vær og økt nedbør i sørøst vil føre til økt produksjon av soyabønner. Men likevel forventes det en så stor reduksjon i matproduksjonen, at antall mennesker som kan risikere å bli utsatt for hungersnød vil øke med 5 millioner innen 2020, og komme helt opp til 85 millioner i 2080. Den omfattende søramerikanske kvegproduksjonen vil rammes, men først etter en temperaturstigning på 4 grader er det snakk om store konsekvenser. I flere områder i Mexico og nord i Brasil forventes det at ørkenspredning vil halvere områdene med dyrket mark.
