Letter på gasspedalen

"Av med trekkraften ved neste sporveksler". Halvor Persen Gundersen skrur av gassen på lokomotivet. Følger tipsene fra instruktør Erling Frogner. Farten reduseres i motbakken, men rundt neste sving kommer nedoverbakke og toget skyter fart igjen.Vi er "passasjerer" i simulatoren ved NSB-skolen i Drammen. Her driller de to instruktørene NSBs lokførere. Alle nye må gjennom kurset, de gamle skal kurses etter hvert.

Jevn fart.

Turen går fra Moss til Vestby i Akershus. Første tur kjører lokfører Gundersen på normal måte. Gasser opp, forsøker å holde jevn høy fart hele veien. Moderne lokomotiver har utallige hestekrefter, og lystrer gasspaken nærmest uansett. Det er lett å sløse. Første tur på drøyt 20 kilometer tar 13 minutter og toget bruker 231 kilowattimer (kW/h).Vi kjører turen én gang til. Gundersen følger Frogners beskjeder om å utnytte gratis energi i nedoverbakker, skru av trekkraften, gasse opp på riktig sted og når han skal starte nedbremsingen mot stasjonene. Resultatet er oppsiktsvekkende: Turen tar riktignok et par minutter ekstra, men toget er fortsatt innenfor rutetabellen, men nå har han kun brukt 187 kW/h - en reduksjon på 23 prosent. Regner vi om energien i CO2-utslipp er dette en innsparing på 1,6 kilo!

Sparer 50 millioner.

NSB persontog har fått drøyt 25 millioner statlige kroner fra Enova for å spare energi på tre hovedområder: Mer økonomisk kjøring, redusert forbruk når togene står parkert og tekniske utbedringer av lokomotiver og vogner. Til nå er forbruket redusert med 60 gigawattimer, tilsvarende årlig forbruk til 3000 husstander. Når prosjektet er ferdig skal ytterligere 40 GWh være spart. NSB investerer i tillegg mye selv. Foreløpig er den årlige innsparingen beregnet til 50 millioner kroner.- Og gevinsten går til reduserte billettpriser?- Nei, vi tror kundene er vel så interessert i bedre tog og regularitet. Vi bruker pengene til oppussing og nye tog, sier informasjonssjef Preben Colstrup.Jan Vetle Moen er prosjektleder: - Det overrasket oss hvor mye som kan spares. I gjennomsnitt spares 25- 30 prosent, mer på langdistansetogene enn på lokaltogene. Det var kanskje litt skepsis til prosjektet da vi startet, men nå synes lokførerne det er spennende. Det har gått litt sport i det, hvem kan spare mest, hvor mye kan man forbedre kjøringen?

Alle vil bidra.

- Oppmerksomheten rundt global oppvarming har gjort at alle vil bidra på sin måte. Mange synes det er spennende at vi skal tenke som før i tiden. Lokførerne måtte disponere annerledes med damptog og svakere tog med mindre trekkraft enn dagens. Det interessante er at de som sparer mest, er de som klarer å kjøre mest punktlig. Da blir det mindre stress, mindre mas, sier Moen.

I front i Europa.

De fleste av NSBs lokomotiver har nå energimålere som registrerer hvor mye strøm toget bruker - og hvor mye som produseres. Når tog bremser, produseres nemlig strøm som sendes tilbake på nettet. I mange tog kan lokføreren følge energiforbruket sitt. Informasjonen sendes via mobilnettet til en database i Belgia som etter et par døgn gir nøyaktig oversikt. - Vi bruker informasjonen til å følge opp og bevisstgjøre lokførerne. Men vi har en positiv tilnærming, det finnes ingen ris. Flere europeiske togselskap er svært interessert i systemet som Jernbaneverket og NSB har utviklet. - Belgierne har skrevet kontrakt allerede, og flere andre har systemet på prøve. NSB er første operatør, sier Moen.Instruktør Halvor Persen Gundersen: - Det er ikke egentlig så revolusjonerende, men det får store resultater. Vi utnytter bevegelsesenergien i toget, passer på å jobbe med - ikke mot terrenget.