Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Ny forskeralarm om rekordoppvarming

Det sterkt krympende isdekket i Arktis de siste årene etterlater store åpne havområder som suger til seg solenergi - som igjen påskynder oppvarmingen.

Dominoeffekten er i gang, mener USAs klimaovervåkere.Høsttemperaturen over Arktis er nå fem grader høyere enn normalt, ifølge en ny rapport fra amerikanske klimaovervåkere i NOAA (U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration).2007 ble det varmeste året målt i Arktis. Også vinter- og høsttemperaturene er "relativt høye over hele Arktis sammenlignet med det 20. århundret".

"Dramatiske effekter".

Det amerikanske instituttet lager en årlig gjennomgang av klimasituasjonen i nord ved å studere seks hovedindikatorer: atmosfæretemperaturen, utbredelsen av havis, biologien, temperatur og nivå på havet, tilstanden på Grønland og klimatiske endringer over fastland. Årets rapport bekrefter at på en rekke områder skjer klimaendringene i Arktis raskere enn FNs klimapanel antok i sine rapporter våren 2007, og raskere enn i verden forøvrig. I fjor var to av indikatorene (temperatur og is) kodet rødt - det vil si at de påviste endringene hovedsaklig skyldes global oppvarming. I år er også Grønland kodet rødt; smeltingen på gigantøya er en klimaendring som skyldes oppvarmingen.Rapport-redaktør Jackie Richter-Menge sier det er svært viktig å se det som skjer på de ulike områdene i sammenheng: - Tilsammen forteller indikatorene en historie om vidtrekkende og i noen tilfeller dramatiske effekter av oppvarmingen i Arktis.

Selvforsterkende.

Hovedforfatter James Overland sier at ulike konsekvenser av oppvarmingen nå forsterker hverandre i Arktis: - Forandringene i Arktis viser dominoeffekten av forskjellige hendelser klarere enn i andre regioner. Arktis er et følsomt system hvor endringene kommer raskt og dramatisk.Det Overland beskriver, er følgende: Solvarme som treffer hvite is- og snødekte områder reflekteres tilbake. Når isen smelter som følge av global oppvarming av luft av sjøvann, reduseres denne effekten - kalt klodens albedo. Varmen tas i stedet opp i vannet, noe som igjen fremskynder issmeltingen.

Vippepunkt?

Forskere har lenge fryktet at klimaendringene etter hvert kan nå såkalte vippepunkter (tipping points) hvor klimaendringer forsterker hverandre, nærmest uavhengig av utslipp av klimagasser.- Er det dette som skjer nå?- Det vet vi ikke ennå, sier forskningsdirektør Knut Alfsen ved CICERO - Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.- Men hvis vippepunktet er nådd noe sted, så er det i Arktis, hvor vi ser denne dominoeffekten. Det siste halvåret har det for eksempel kommet flere skremmende rapporter om økt metankonsentrasjon (sterk drivhusgass) over kontinentalsokkelen nord for Sibir, som sannsynligvis skyldes at såkalte hydrater, eller frossen metan, på havbunnen smelter, sier Alfsen. Det betyr i så fall at oppvarmingen fører til større utslipp av drivhusgasser, som vil påskynde oppvarmingen. Metanet er ikke så nedfrosset som metan i permafrosten, og smelter derfor tidligere enn de store karbonmengdene nedfrosset i permafrost. - Det kan ikke fastslås at en irreversibel prosess er i gang ennå, men det er stor grunn til å ta det som nå observeres som et varsku om starten på noe svært dramatisk, sier Alfsen. - Arktis har en nøkkelrolle, fordi klimaendringene skjer først her, og fordi klimaet i Arktis har innvirkning på klimaet på hele kloden.Alfsen understreker at rapportene fra amerikanske NOAA er pålitelige: - NOAA har stor uavhengighet og integritet, har stor gjennomslagskraft og er ikke noe talerør for den amerikanske regjeringen, sier han.

"Fortsatt tid".

Neil Hamilton leder WWFs Arktisprogram. Han mener sommerisens rekordlave utbredelse de siste årene definitivt innebærer at et vippepunkt er nådd:- Ikke bare er isutbredelsen lav, men den gjenværende isen er svært tynn. Arktis har mistet 80 prosent av sin ismasse. Med hele Arktis under ett kan man fortsatt si at vi har sjansen til å bremse utviklingen. Men det krever umiddelbar og massiv handling mot utslipp av klimagasser, på linje med det vi nå har sett av tiltak mot finanskrisen, sier Hamilton.- Konklusjonene i denne rapporten bør vekke hele verden, inkludert amerikanske myndigheter selv. Det er ikke nok om USA skulle våkne, hele verden må komme i gang for alvor snarest, sier han.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Relaterte bilder

Hvalrosser dør fordi det blir for liten plass på isflakene. FOTO: LIZ KABUNSKI/AP

Redusert isdekke fører til lavere overlevelse blant isbjørn. FOTO: IMAGE PLAN/CORBIS

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer