Ny metode renser CO2 billigere

Folk flest har ikke ant hva forskerne ved Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim har drevet med på PC’ er og laboratorier de siste årene. Mens ingeniører verden rundt har jobbet intenst for å forbedre teknologien for å fjerne CO ₂ i røyken fra gasskraftverk, oljekraftverk og kullkraftverk, har norske forskere et svar: De fjerner CO ₂ på forhånd.

Fanger 100 prosent.

Å fange CO ₂ er en velkjent teknologi. Industrien bruker CO ₂ i mange produkter. Da det ble aktuelt å fjerne CO{-2} fra kraftverk av klimahensyn, startet arbeidet med å videreutvikle teknologien. Nå skal mest mulig av klimagassen CO ₂ fanges. Ved ulike pilotanlegg rundt i verden fanges nå 80-90 prosent av CO ₂ i avgassen etter at det fossile brennstoffet er brent og energien produsert. Forskerne håper å nærme seg hundre prosent etter hvert. Men å fange CO ₂ etter forbrenning er dyrt og komplisert.

Forskerne ved de norske universitetene snur opp ned på hele prosessen: De har utviklet metoder for å fjerne 100 prosent av CO ₂-mengden i naturgass før den brennes.

–Teknologien er fortsatt umoden, og mye gjenstår før vi kan kjøre dette i storskala på et kraftverk. Men vi regner med å kunne prøve det ut i et småskala pilotanlegg om 3-5 år, sier forsker Christian Kjølseth i selskapet Protia som eies av Universitetet i Oslo, NTNU og Springfondet (Kistefoss). Selskapet skal kommersialisere teknologi universitetene utvikler.

Mye billigere.

Professor Truls Norby ved Kjemisk Institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi mener at det er så kostbart å rense avgassene fra et kraftverk som bruker fossilt brennstoff, at det er lite trolig at det vil bli gjort ved store kull- og gasskraftverk.

–Men ved å skille ut CO ₂ før forbrenning kan vi gjøre gass- og kullkraftverk CO ₂-frie uten at det må investeres i kostbare rensesystemer, sier Norby.

Metoden er enkelt forklart slik:

Naturgass kjøres gjennom en reformeringsprosess hvor det tilføres vann ved 600-800 grader. Her dekomponeres gassen slik at det i andre enden kommer ut en blanding av CO ₂ og hydrogen. Denne føres så mot en keramisk membran som bare slipper gjennom hydrogen. CO ₂-gassen og eventuelt andre gasser ledes så bort, og kan for eksempel føres tilbake til borehullet og deponeres under havbunnen. Rent hydrogen som kommer ut på den andre siden av membranen kan kjøres inn i en gassturbin eller til en brenselcelle hvor det så produseres elektrisk strøm.

Avfallsstoffet i andre enden er vann.

Forskerne har ikke regnet detaljert på kostnadene ved prosessen. Det eneste de er helt sikre på er at prislappen blir mye billigere enn å rense ut CO ₂ etter at naturgassen er forbrent.

–Vi jobber mot hydrogensamfunnet, som er en av de virkelige løsningene på klimatrusselen, sier Christian Kjølseth i Protia.

Komplisert å lagre.

Problemet med hydrogen som energibærer er at den er komplisert å lagre. Ved et stort kraftverk, hvor gassen gjøres om til energi straks, er det intet problem.

–Hva er hindrene for at dette skal bli en suksess i praksis?

–Det er en utfordring å skaffe penger og gode folk. Det største problemet er kanskje tilgangen på flinke folk i Norge. Vi merker tilbakegangen av realfagstudenter. Vi ønsker å bygge opp et miljø i Norge, sier han.

–Er du optimistisk med tanke på å løse klimatrusselen?

–Ja, det vil jeg si. Prinsippene er så enkle, og vi har knapt nok begynt å lete etter materialene som vil revolusjonere teknologien, sier han.

Professor Truls Norby mener det, ved strategisk satsing på å videreutvikle teknologien og ekspertisen i Norge, kan være mulig å posisjonere Norge som en verdens viktigste klimanasjoner.

Han tror den nye teknologien vil være klar for storskala drift ca. i 2020.