Obama til København

USAs president reiser til København for å delta på klimatoppmøtet som skal holdes i den danske hovedstaden. Etter planen lander han i byen 9. desember, dagen før han mottar Nobels Fredspris i Oslo, melder Det hvite hus. Han vil ha med seg en rekke representanter for amerikanske miljø-, landbruks- og energimyndigheter. USAs myndigheter varsler også at Obama vil lansere konkrete klimamål i København: Målet vil være å redusere klimautslipp med 17 prosent innen 2020, sammenlignet med 2005-nivået. USA vil videre foreslå å kutte utslippene med 30 prosent innen 2025 og 42 prosent innen 2030, målt mot utslippsnivået i 2005. Obamas mest langsiktige mål er kutt på 83 prosent innen 2050. EU har lenge presset på USA og Kina for å få dem til å komme med konkrete kuttforslag under København-konferansen. Det har lenge vært usikkert om presidenten kom til å stille på møtet, spesielt etter at han i forrige uke kunngjorde at han ikke tror at det vil bli undertegnet en juridisk bindende avtale i København. «Alle land blir nødt til å legge sine utslippsreduksjonsmål på bordet» Obama-talsmann Obama besøkte også København tidligere i høst for å fremme Chicagos sak i kampen om å få arrangere Sommer-OL i 2016. Han lyktes ikke – æren ble gitt til Rio de Janeiro i Brasil.

Dropper avslutningen

Kunngjøringen om at Obama nå har bestemt seg for å delta på klimatoppmøtet gjør at forhåpningene for utfallet av møtet stiger, skriver BBC News. Det viktige toppmøtet, der statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og flere hundre norske delegater vil være til stede, varer fra 7. til 18. desember. Obama får med seg én dag av møtet før han reiser til Oslo. Men han kommer ikke til å delta på avslutningen 18. desember, der rundt 65 andre statsoverhoder forventes å stille, sier den anonyme talsmannen til Reuters.

Håpet svinner

Usikkerheten er stor foran toppmøtet i København. De største CO2-verstingene, blant dem USA og Kina, holder fortsatt kortene tett til brystet i forhold til hvor store utslippskutt de er villige til å ta. Last ned en veiledning til København-toppmøtet her. Obama må balansere mellom store forventninger fra resten av verden samtidig som konservative politikere på hjemmebane frykter for amerikanske arbeidsplasser. Da forhandlingene tok til for to år siden, håpet mange at København-toppmøtet ville resultere i en slags «Kyoto 2»-avtale der samtlige land godtok konkrete mål for sine utslippskutt. Håpet har blitt stadig mindre jo nærmere møtet kommer i tid. De siste ukene har Danmark og FN sagt at København-møtet kan anses som vellykket dersom landene kommer frem til et rammeverk, og at de tekniske detaljene og det juridiske aspektet kan hamres frem i løpet av det neste halvåret.

Krever ansvar fra rike land

Mye av problemet ligger i skillet mellom utviklingsland og de nasjonene som har tjent seg rike over de siste 200 årene. Mens de rike landene krever at utviklingslandene skal godta like store kutt som dem selv, fastholder land som Kina at Vesten, som har stått for de største utslippene de siste tiårene, må ta brorparten av ansvaret. Uansett utfall kommer USA til å legge frem en plan for utslippsreduksjoner under København-møtet, bekreftet en talsperson for Det hvite hus tidligere denne uken. - Alle land blir nødt til å legge sine utslippsreduksjonsmål på bordet, sier talsmannen, ifølge Huffington Post

«Umiddelbar efffekt»

USA og Kina ble også enige om å «jobbe sammen for å få til et vellykket klimatoppmøte» da Barack Obama besøkte Beijing i forrige uke. Obama sa også at han håpet på en avtale som kunne ha «umiddelbar effekt». Den endelige avtalen må godkjennes av samtlige 192 FN-land, skriver Financial Times.