På stø kurs mot pluss tre grader

Les også:

100 land - blant dem Norge og EU - har satt seg som mål å begrense den globale oppvarmingen til pluss to grader.

Men 12 dager før klimaforhandlingene begynner i København, er løftene som så langt er lagt på bordet milevis unna å nå målet.

Tyske og nederlandske forskere har anslått at de rike landene må kutte sine utslipp med 25-40 prosent fra 1990-nivå innen 2020 for at målet skal nås. De fattige landene må bidra med utslippskutt på 15-30 prosent av det de normalt ville sluppet ut frem til 2020.

Bedre

Så langt har land som står for til sammen 79 prosent av verdens CO2-utslipp gitt signaler om hvor mye de er villige til å kutte utslippene. Ifølge en sammenstilling publisert i tidsskriftet Nature Report on Climate Change tilsvarer disse løftene til sammen kutt på mellom 14 og 17 prosent. Dette ser imidlertid noe bedre ut enn det gjorde i sommer, da løftene kun tilsvarte 8-14 prosent.

Onsdag bekreftet president Barack Obama i en uttalelse fra Det hvite hus at han vil komme til klimatoppmøtet i København, og at USA har som mål å redusere klimagassutslippene med 17 prosent sammenlignet med 2005-nivå innen 2020.

Det er blant annet mer konkrete utspill fra USA og mer ambisiøse løfter fra Russland som pynter på tallene fra i sommer. Russland sa nylig at landet ville kutte sine utslipp med mellom 22 og 25 prosent fra 1990-nivå. Det innebærer likevel en økning i utslippene fra dagens nivå. Dette fordi Russlands utslipp falt drastisk da Sovjetunionen ble oppløst og industrien kollapset.

Men ikke nok...

Ulandenes løfter utgjør ikke mer enn 4 prosent til sammen.

- Dagens løfter innebærer en oppvarming på mellom 2,5 og 4 grader - mest sannsynlig litt over tre grader. Da har vi for eksempel ingen sjanse til å redde korallrevene, sier forsker Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning.

Han understreker at togradersmålet er politisk vedtatt mål basert på forskernes risikovurdering av når dyptgripende, irreversible klimaendringer vil inntreffe, og at selve målet også har sine svakheter.

Tempo

Det sier ikke noe om hvor raskt utslippene bør kuttes, og hvor rask temperaturøkning naturen tåler.

- Målet tar ikke hensyn til økosystemenes evne til å tilpasse seg endret temperatur. Trær løper for eksempel ikke fort, sier Kallbekken.

Tyske WBGU har anslått at naturen maksimalt tåler en oppvarming på 0,2 grader per tiår. Dette gir mange økosystemer tid til å tilpasse seg, men for skogen vil selv dette tempoet være katastrofalt.

Det internasjonale energibyrået IAEA har dessuten regnet ut at for hvert år man utsetter kuttingen mot togradersmålet, øker kostnadene ved å kutte med rundt 500 milliarder dollar i året.

Grader av elendighet

- Dette er ikke politisk enkelt, men disse beregningene setter press på politikerne til å få ned utslippene av CO2 og andre klimagasser så fort som mulig, sier Kallbekken. Han understreker at man kan oppnå stor effekt ved å gjøre raske kutt i utslippene av andre klimagasser som for eksempel metan, som har en sterkere drivhuseffekt, men som lagres kortere i atmosfæren.

Samtidig som forskernes klare budskap er at det haster å kutte klimagassutslippene, har politikere og byråkrater den siste tiden snakket ned ambisjonene for resultatet av klimatoppmøtet i København. Mens København tidligere er blitt presentert som en siste frist for å få på plass en bindende global klimaavtale med mål om utslippskutt, er tonen nå at København er et viktig ledd i en prosess som skal lede til en slik avtale.

Flere vil nå anse møtet som en suksess hvis man får på plass en politisk avtale som senere kan fylles ut med detaljer om utslippsmål.

- Dette er ikke et problem vi enten løser med en klimaavtale, eller ikke. Det er spørsmål om grader av løsninger og elendighet, sier forsker Andreas Tjernshaugen, også ved CICERO.