MEST OMFATTENDE ENDRINGER. Konsekvensene av den globale oppvarming vil være mer omfattende og synlige i Arktis enn noe annet sted, ikke minst fordi smeltingen av sjøis om sommeren har økt dramatisk. Men samtidig er det som skjer i polområdene så komplekst at klimaforskerne har større problemer med å varsle hva som vil skje der, enn i andre regioner. Siden årtusenskiftet er det observert så store forandringer på Grønland og i Antarktis at forskerne ikke lenger våger å mene noe om hva som vil skje videre. På Grønland har smeltingen tiltatt de siste årene. I Antarktis har det vært minimale endringer i innlandsisen, og enkelte steder har områder som er dekket av havis, økt. Men på den vestantarktiske halvøya er det de siste årene blitt registrert et betydelig mildere (eller mindre kaldt) klima. Her er det observert smelting av isbreene på land, og store isbremmer på havet har brutt sammen.
RAMMER OSS ALLE
Hva som skjer i polområdene de neste hundre årene vil få avgjørende betydning for resten av kloden. Fortsatt smelting vil føre til økt havnivå. Tiningen og smeltingen av is, snø og tundra vil føre til at store mengder med ferskvann renner ut i Polhavet (Nordishavet) og Nord-Atlanteren. Gitt en dobling av CO
2-mengden i atmosfæren, antar klimapanelet at ferskvannstilstrømningen dit vil øke med 20 prosent, først og fremst på grunn av økt nedbør. Frykten er stor for at dette gradvis vil bidra til å svekke Golfstrømmen
SJØISEN FORSVINNER
Innen utgangen av dette århundret forventes det at havområder i nord som er dekket av sjøis, vil være redusert med mellom 22 og 33 prosent. I Antarktis er situasjonen mer usikker. Klimamodellene viser alt fra en viss økning av sjøisen, til at den vil være helt borte om sommeren.
VARMERE HAV RAMMER DYRELIV
En konsekvens av mindre sjøis i Arktis er at den biologiske produksjonen i hav, innsjøer og elver forandres. Det er påvist at varmere sjøvann allerede har hatt en negativ effekt på sammensetningen av dyre- og planteliv, og på den totale produksjonen av biomasse- summen av alt levende. Oppvarmingen har også stor innvirkning på produksjon, og ikke minst utbredelse, av planteplankton og dyreplankton. Hva slags effekter dette vil få er usikkert, bortsett fra at det som skjer på en eller annen måte vil få konsekvenser for fiskebestander, fiskerier og dyr høyere oppe i næringskjedene. Marine sjøpattedyr, som er avhengige av is for å føde sine unger og jakte på mat, vil uansett få stadig større problemer. I Antarktis er det nylig dokumentert en stor nedgang i mengden med krill, noe som vil ramme hvalarter og andre dyr som lever av krill, og følgelig også fiskebestandene.
ARTER FÅR PROBLEMER
I Arktis og Antarktis vil smeltingen føre til tap av viktige leveområder for både trekkfugler og trekkende pattedyr. Mange arter vil få en ny utbredelse. Forandringer i ismassen og varmere temperatur i hav og innsjøer, vil påvirke mange fiskebestander. De som foretrekker kaldt vann, vil reduseres i antall, mens andre arter som liker varmere vann, vil flytte inn. Satellittbilder viser at stadig nye områder i arktiske strøk fremstår som grønne sommerstid. Sterkere arter vil gradvis invadere fra sørlige strøk. Dette er arter som før ble stanset av klimatiske barrierer, men som nå kan flytte nordover og utkonkurrere det eksisterende plante- og dyrelivet.
ÅRSAKEN TIL HØYERE HAV
Smelting av isbreer, smelting av innlandsisen på Grønland, fortsatt løsrivelse av store isflak fra den antarktiske halvøya, samt en mulig økt smelting av det vestantarktiske isdekket, er viktige årsaker til at havnivået vil stige i hele verden. Smelting av sjøis, som nå pågår i Arktis, bidrar ikke til at havet stiger, siden is og vann opptar omtrent like mye plass. Men når vann varmes opp, utvides det. Derfor er oppvarming av havvannet nå en like viktig årsak til havnivåstigning som smelting av is.
MINDRE PERMAFROST
Områder som er dekket av permafrost på den nordlige halvkule forventes å bli 20-35 prosent mindre innen 2050. Den årlige sommersmeltingen på de øvrige arealene med permafrost, vil øke med 15-25 prosent - enkelte klimamodeller antyder helt opptil 50 prosent. Tining av permafrost kan føre til forråtnelse av store mengder med organisk materiale som i dag er frossent. Resultatet blir utslipp av CO
2 i tørre områder, og av metan i fuktige våtmarksområder hvor det ikke er oksygen tilgjengelig
NY NATUR
Når permafrosten tiner, vil det dannes dammer og innsjøer som etter hvert vil åpne for helt nye typer miljøer for dyre- og plantearter - i områder som før bare huset arter som lever på land. Klimapanelet skriver at innen utgangen av dette århundret vil 10 prosent av det som i dag er tundra, være dekket av skog, mens 15-25 prosent av det som i dag kalles polare isdekte ørkener, vil utvikles til permafrostnatur. Andre klimaforskere mener at opptil 50 prosent av tundraen kan være overtatt av skog i løpet av dette århundret.
BÅDE LETTERE OG TØFFERE FOR FOLK
Folk som lever i arktiske strøk, spesielt i Nord-Amerika og Sibir, vil oppleve at grensen for hvor det er mulig å drive landbruk og skogbruk, kan bli flyttet flere hundre kilometer nordover innen 2050. Noen vil dra nytte av dette, andre vil tape, blant annet fordi det utfordrer deres opprinnelige levesett. Smeltingen vil åpne nye områder for fiske, skipstrafikk og petroleumsutvinning. Høyere temperaturer vil redusere vinterdødeligheten blant dyr og mennesker. Men det er også forventet at utbredelsen av blodmidd, som kan smitte både mennesker og dyr med blant annet hjernesykdommer, kan øke. Det er forventet hyppigere skogbranner og angrep av insekter som dreper trær. Flom, erosjon, tørke og tining av permafrost som følge av varmere klima, vil true de arktiske ursamfunnenes tradisjonelle levesett, folks helse, industriell infrastruktur, veier, jernbaner og vannforsyning.
