Russisk vri: Kutt er økning

Russland er verdens tredje største CO2-forurenser etter Kina og USA. Derfor er det helt avgjørende at stormakten er med i en ny klimaavtale.

I går kveld sa russiske delegater at president Medvedev kommer til København neste uke.

Ikke ett tall.

Men i løpet av de to første dagene har russiske forhandlere knapt sagt et ord, og de har ikke nevnt et eneste tall for mulige utslippskutt.

–Russerne har ikke sagt noe om tall, og ryktene om at de kan være villige til å oppgi sine overskuddskvoter er ikke tatt opp i forhandlingene, sier Norges forhandlingsleder, statsråd Hanne Bjurstrøm.

–Ikke spesielt overraskende. Russisk klimapolitikk består egentlig bare av rykter, sier Nina Lesikhina, energiansvarlig ved Bellonas Murmansk-kontor.

Langt under 1990.

Russland er i en helt spesiell situasjon. Landet har undertegnet Kyoto-protokollen. Og som alle Kyoto-land måles utslippene i forhold til hva de var i 1990. Den gang eksisterte Sovjetunionen. Men etter supermaktens sammenbrudd ble svært mye tungindustri langt ned, og utslippene sank dramatisk. Russlands utslipp i dag, etter finanskrisen, er anslagsvis 38 prosent lavere enn de var i 1990.

København byr på så mangt under klimatoppmøtet. «The Survival of the Fattest» heter vannskulpturen av danske Jens Galschiot. Den fete er Vestens Fru Justisia, og hun bæres på ryggen av en mager, fattig afrikaner. FOTO: PETER DEJONG/AP

FOTO: PETER DEJONG

Ifølge Kyoto kan land selge slike CO2-overskudd som kvoter til andre Kyoto-land. Det betyr at eksempelvis Norge kunne kjøpt disse ikke-eksisterende utslippene og sluppet å redusere hjemme. Men Russland har foreløpig ikke solgt noe som helst. Frykten har imidlertid vært stor for at Russland ville forlange å få med seg disse kvotene over i en ny klimaavtale, slik at de kunne selges senere. Ifølge Kyoto-avtalen har Russland rett til det.

Julegave?

Det ville i så fall fått dramatiske konsekvenser. Løftene i København om nye CO2-kutt fra verdens i-land teller tilsammen en utslippsreduksjon på mellom 12 og 17 prosent. Hadde Russland fått med seg gamle overskuddskvoter inn i en ny avtale, ville det betydd minus fire prosent på denne totalen. Overskuddskvotene fra Russland, Ukraina og andre tidligere østblokkland kalles ofte «hot air» – tillatelser til utslipp som ikke finnes. Forleden siterte en russisk avis en høytstående anonym russisk kilde som sa at Russland vil avskrive disse kvotene og gi det som en «økologisk julegave til verden».

Dette er imidlertid ikke offisielt bekreftet. Men i går kveld gjentok en russisk diplomat – også han anonymt – løftet overfor russiske miljøvernere. En annen russisk og anonym kilde sier til Aftenposten: «Russland vil aldri forlange å få med seg disse kvotene, men vil bruke dem for hva det er verdt i forhandlingene for å slippe billigst mulig unna. Derfor er de ikke nevnt ennå».

Kutt er økning.

Hva har egentlig Russland sagt om egne CO{-2}-utslipp frem til 2020?

Frem til president Dimitri Medvedevs møte med EU-toppene i november hadde ikke Russland sagt et ord. Under det møtet sa presidenten, ifølge EU-president José Manuel Barroso, at Russland vil redusere sine utslipp med 20-25 prosent innen 2020 i forhold til hva de var i 1990. Medvedev har imidlertid aldri selv sagt dette offentlig, ei heller statsminister Vladimir Putin. Dagen før København-møtet åpnet, altså søndag, sa den russiske ressurs- og miljøminister Juri Trutnev at Russland ikke vil tallfeste sine løfter, mens russiske diplomater i går gjentok 20-25 prosent.

Men om Medvedev skulle komme til København og formelt love 20-25 prosents kutt i forhold til 1990, hva betyr det?

Jo, ser man bort fra hva som har skjedd i Russland de siste to årene med finanskrise og reduserte utslipp, vil et løfte om 20-25 prosents reduksjon i realiteten bety en økning på 10 prosent frem til 2020. Det som ser ut som et løfte om utslippskutt er i realiteten et løfte om å ikke øke mer enn én prosent i året.

Les også:

Klimakonferansen: U-land i harnisk

Kina kritiserer vestlige utslippsmål

Oslo slått av København og Stockholm i miljøkåring