Satellittbilde viser «dramatisk issmelting» på Grønland

Lite is skaper store problemer for isbjørnen

Innlandsisen på Grønland så lenge ut til å være nokså stabil, men de siste årene er det blitt registrert store endringer, ifølge en publikasjon ved Bjerknessenterets fra 2009. Denne ukens nye satellittbilder overrasker særlig.

I løpet av et meget kort tidsrom akselererte smeltingen dramatisk, viser satellittbildet. 8. juli hadde om lag 40 prosent av isbreens øverste lag vist tegn til smelting. Fire dager senere, 12. juli, gjaldt det 97 prosent av isbreens overflate.

Også smelting på toppen

Om sommeren smelter det vanligvis kun is på om lag halvparten av Grønlands areal. Iskappen legger på seg på høyder over 1500 meter, samtidig som det tilføres mye snø i løpet av vinteren.

I år har det altså smeltet is på 97 prosent av arealet. Også på et område nær breens høyeste punkt, 3290 moh, ble det observert tegn på smelting. Det fastslår forskere ved NASA som kan vise til satellittbilder som viser den drastiske økningen.

Tre ulike satellitter har tatt bilder på ulike tidspunkter og av ulike fysiske egenskaper på Grønland.

- I år har omfanget av nedsmeltingen på og nær overflaten steget dramatisk, sier NASA i en uttalelse.

- Bekymringsverdig

Slike dramatiske nedsmeltinger skjer med om lag 150 års mellomrom.

- Den forrige fant sted i 1889, så dette er helt presist. Men dersom vi fortsetter å observere det samme de neste årene, vil det være bekymringsverdig, sier forskningsmedarbeider og glasiolog Lora Koenig, ifølge AFP.

Resultatene understøttes av NASAs Goddard Space Flight Center, University of Georgia-Athens og City University of New York.

Ismassene reduseres både av økt overflatesmelting og ved at breen flyter raskere ut i havet, ifølge forskere ved Universitetet i Utrecht, sitert i magasinet Klima. Det skyldes både varmere somre, høyere havtemperatur og økte mengder smeltevann, ifølge en publikasjon ved Bjerknessenteret i Bergen.

- To større hendelser i et komplekst bilde

Forrige uke løsnet et flak på 120 kvadratkilometer fra Petermann-isen ved Grønlands nordvestlige kyst. I 2010 løsnet et isflak på hele 250 kvadratkilometer fra breen.

Samlet utgjør dette så store endringer i Petermann-isen at forskerne er overrasket.

Petermann-breen på Nord-Grønland, der et 120 kvadratkilometer stort flak løsnet 16. juli. Kalvingen kan sette fart på strømmen av ismasser som flyter i nordlige havområder mot Canada.

FOTO: NASA/Reuters

- Denne begivenheten, sammen med et annet naturlig, men uvanlig fenomen som kalvingen forrige uke er deler av et komplekst bilde, sier forskningsleder i NASAs kryosfæreprogram, Tom Wagner, ifølge AFP. 

Grønlandsisen har blitt satellittovervåket de siste 30 årene. De nyere funnene gjør også noen forskere svært bekymret, blant dem havforskeren Andreas Muenchow ved Universitetet i Delaware.

- Vi har data for 150 år, og vi ser endringer som vi aldri har sett tidligere. Det er dramatisk. Det er urovekkende, sier han til BBC.

De mest alvorlige endringene er imidlertid ikke synlige ettersom den største nedsmeltingen av Grønlandsisen skjer nedenfra, påpeker han.

Isreduksjonen øker i hastighet

Endringer i totale volumtap av is i sammenheng med de nye funnene er ennå for tidlig for NASA-forskerne å fastslå.

Men ifølge publikasjonen fra Bjerknessenteret i Bergen har hastigheten i isreduksjonen økt det siste tiåret og doblet seg i løpet av de to til tre siste årene.

Grønlandsisen dekker et areal på 1,7 millioner kvadratkilometer og er opptil 3000 meter tykk. Hvis isen smelter, kan havet stige med syv meter, opplyser professor i geofag ved Universitetet i Oslo Jon Ove Hagen til forskningsmagasinet Apollon.

Hvor mye havnivået kan ventes å øke som følge av denne dramatiske økningen i nedsmelting, er heller ikke estimert av NASA-forskerne i første omgang.

Store mengder is smelter vekk, opp mot 200-250 kubikkkilometer i året, og tempoet på nedsmeltingen øker, viser data fra tidsrommet 2005 til 2009 fra Data fra Gravity Recovery and Climate Experiment (GRACE) og artikler i Geophysical Research Letters og Nature. Den årlige reduksjonen i brevolumet varierer mellom 50 og 35 kubikkkilometer, som tilsvarer 62 prosent av vannvolumet i Mjøsa, ifølge Bjerknessenteret og Senter for klimaforskning, Cicero.