Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Figuren til venstre viser hvordan det er sannsynlig at et havbunnsutslipp på 4500 tonn i døgnet (rundt fem ganger så stort som utslippet i Mexicogulfen)over 50 døgn vil spre seg. Figuren til høyre viser et havbunnsutslipp på 1000 tonn (omtrent det samme som slippes ut i Mexicogulfen) i døgnet i to døgn. Begge figurene viser utslipp fra et punkt på Nordland V. De svarte rutene er det 100 prosent sikkert at blir truffet av olje, røde rundt 40-70% sannsynlig, og grønne 5-20 %.

    FOTO: FIGUR: DET NORSKE VERITAS

Slik kan et oljeutslipp ramme Lofoten

Et utslipp lik det i Mexicogulfen er langt mindre sannsynlig ved Lofoten og Vesterålen, viser en fersk Veritas-rapport. Men er ulykken ute, kan oljen nå land i løpet av 12 timer.

Brønnen under oljeriggen Deepwater Horizon, som sank i Mexicogulfen for en uke siden, lekker ut 5000 fat olje i døgnet. Det får miljøvernerne til å rope varsku om at en lignende ulykke kan skje i de sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen også.

Leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, er ikke i tvil om at en lignende hendelse kan skje på norsk sokkel.

- Selvfølgelig kan dette skje her også. Selv om vi ikke vet nøyaktig hva som har skjedd, har vi samme type plattformer som den i Mexicogulfen, sier han til Aftenposten.no.

Liten pytt



Oddekalv mener oljeberedskapen i Norge er i en «sørgelig utvikling», og frykter konsekvensene av et stort utslipp.

- Vi har i årevis bedt om ekstra bevilgninger. Regjeringen har lovet bedring, men det skjer ikke noe. Full City-forliset var jo en liten pytt i forhold til hva som kan skje, og vi så hvordan beredskapen var da, sier han.

Leteboring er farlig, noe denne katastrofen er et tydelig bevis på, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

- Snorre A-utblåsningen i 2004 viser hvor nær vi var en ulykke hvor det kunne ha strømmet olje opp fra nærmere 40 brønner i ukes- og månedsvis uten at vi hadde greid å stoppe det, påpeker han.

Kartet viser hvor det kan være olje- og gassaktivitet i området i fremtiden. KILDE: DNV

Mindre sannsynlig



Ifølge en fersk rapport Veritas har utarbeidet på oppdrag fra Oljeindustriens Landsforening (OLF), er det langt mindre sannsynlig at en slik ulykke oppstår i norsk farvann, enn i Mexicogulfen.

Veritas har gjennomgått alle hendelser fra relevante deler av verden i perioden 1987 fram til 2007, og mener at 96 prosent av hendelsene som kunne føre til eller førte til utblåsning, skjedde i den amerikanske delen av Mexicogulfen. Fire prosent skjedde i Nordsjøen.

- Det er mer krevende å gjøre kompliserte boreoperasjoner på dypt vann i Mexicogulfen, enn det vil være utenfor Lofoten og Vesterålen, sier Aage Andreas Enghaug i Veritas til Aftenposten.no.

Simulerte utslipp



Men hva ville skjedd om en oljebrønn sprutet ut olje i dagevis utenfor Lofoten og Vesterålen?

I forbindelse med arbeidet med rapporten med det faglige grunnalget for forvaltningsplanen for Barentshavet, har Det Norske Veritas (DNV) gjort en hel rekke simuleringer av hva effekten ville være av forskjellige typer oljeutslipp i disse områdene.

Simuleringer er blitt gjort for utslipp av forskjellig størrelse og varighet - fra relativt små utslipp som varer bare noen timer, til utslipp fem ganger kraftigere enn det som nå foregår i Mexicogulfen - som ikke blir stoppet før etter 50 døgn.

Det er gjort simuleringer av utslipp fra skip, ukontrollerte utslipp på havoverflaten - og på havbunnen - under forskjellige vær- og strømforhold.

Her er hovedtrekkene av hva de fant ut:

  • Eventuelle utslipp ved Nordland V og Nordland VI (se kart) har generelt høyest potensiale for alvorlige miljøkonsekvenser for fisk, sjøfugl, marine pattedyr og strand, enn tilsvarende utslipp ved Nordland VII og Troms II.
  • Ved enkelte av utslippsscenarioene her er det nær 100 prosent sikkert at det påvirker enkelte bestander.
  • De største hendelsene ved Nordland VI og V kan redusere enkelte bestander med mellom 5 og 30 prosent. Mindre hendelser er mer sannsynlige og viser lavere konsekvenser, men har fremdeles alvorlige konsekvenser for enkelte arter.
  • Utslipp som skjer på havbunnen, slik tilfellet er i Mexicogulfen, har størst konsekvenser for fisken, mens utslipp som skjer i overflaten har størst konsekvenser for sjøfulg, marine pattedyr og strender. Utslipp som skjer i overflaten har lettere for å spre seg enn utslipp på havbunnen.
  • I det verste scenariet som er simulert, kan halvparten av torskeynglen i området som blir rammet, gå med. Eldre fisk er mer robuste og vil i større grad overleve.
  • I verste fall kan et oljeutslipp nå land allerede etter 12 timer, men ifølge Veritas er det mer sannsynlig at det tar 4-5 dager.

Les hele rapporten her.

Kan ta tre måneder å stoppe



- Simuleringene viser at det selv med et verst tenkelig utslipp ikke er nødvendig at det vil bli alvorlige miljøkonsekvenser for fiskens del - det er avhengig av hvordan man treffer i tid og rom med hensyn til fiskelarver. Men man kan oppleve at man rammer over halvparten av fiskelarvene i en årsklasse, sier Erik Olsen ved Havforskningsinstituttet.

- For sjøfugl er et utslipp mer dramatisk. Det skal lite olje til i fjærene før de dør, og de oppholder seg på overflaten der oljen samler seg i flak, sier han.

Veritas har imidlertid ikke kjørt simuleringer for utslipp som varer lenger enn i 50 døgn. Det er ikke gitt at man klarer å stoppe et utslipp innen en slik periode. I dag ble det klart at BP regner med at det vil ta rundt tre måneder å få montert en 450 tonn stor trykkventil over oljebrønnen som lekker. Å få boret en ny brønn for å redusere trykket i den gamle, vil ta enda lengre tid.

Et mindre utslipp i Australia tok det 75 døgn å få stoppet. Og historiens største utslipp varte i ni måneder.

Les også

Siste fra seksjon

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer