Små fremskritt i klimaforhandlingene

Les også:

Fredag ettermiddag – hele fem dager etter at klimatoppmøtet åpnet – kom det første offisielle forslaget til politisk slutterklæring for klimatoppmøtet i København på bordet.

Teksten er ikke akkurat presis, og inneholder utallige alternativer. Men forhandlerne har i hvert fall en konkret tekst å forhandle om. Det har de ikke hatt til nå.

50 prosent

På de syv tekstsidene fra forhandlingsleder Michael Cutajar fra Malta står det for eksempel at verdens utslipp av klimagasser minst må halveres de neste 40 årene.

Men det står også at i-landene må ta hoveddelen av kuttene, noe som betyr et sted mellom 85 og 95 prosent i den rike verden. Cutajar skriver at verdens rike land må kutte sine utslipp med mellom 25 og 40 prosent i forhold til 1990 de neste ti årene – det samme som klimapanelet har sagt er nødvendig for å bregrense oppvarmingen til to grader.

Med tanke på at Obama bare vil love tre prosent i forhold til hva USA slapp ut i 1990, er det med andre ord svært langt igjen til en eventuelt omforent tekst. Og Jens Stoltenberg vil neppe godta paragrafen om at alle kutt må tas nasjonalt.

Kort tid

Lørdag kommer også de første politikerne til Kongens by for å starte forhandlinger. Den første uken er scenen vært styrt av diplomater og byråkrater.

Danske Connie Hedegaard har kalt sammen en del sentrale miljøvernministere, inkludert Erik Solheim, til samtaler for å få fart på forhandlingene.

Ministrene har ikke mye tid på seg. De første dagene neste uke må de få på plass mye enighet for at stats- og regjeringssjefene skal kunne signere fredag. Toppene forhandler nemlig normalt ikke om detaljer direkte.

Milliarder

EUs toppledere lovet i går å bruke 10,8 milliarder dollar de neste tre årene på klimatiltak u-land. Håpet er at EUs konkrete løfte vil løse opp den anspente stemningen.

Les også: EU gir milliarder til klimatilpasning i u-land

Den britiske statsministeren og franske presidenten kom fredag med en felles uttalelse hvor de sa det trengs 25 milliarder dollar de neste fem årene for å stanse avskogingen, og at i-landene må ta mesteparten av regningen. Også det kan lette trykket.

«Ekstremt»

Forsøk på forsoning mellom u-land og i-land til nå har nemlig mest med harde ordskifter. Lederen for u-landsgruppen G77 marsjerte, sin vane tro, i protest ut fra et møte med det danske vertskapet. «Barnslig», sa en forhandler. «Rakrygget», sa en annen.

De siste dagene har det også pågått en lite diplomatisk offentlig ordveksling mellom USA og Kina. USAs forhandlingsleder Todd Stern, som fremstår som en klimaaktivist sammenlignet med sine forgjengere, nekter å godta at de rike landene har en gjeld å betale til u-landene ettersom vi historisk har sluppet ut mest CO2.

Kinas viseutenriksminister He Yafei svarte ham fredag: «Han mangler enten normal fornuft eller er ekstremt uansvarlig».

Og for å fullføre serien av forviklinger; Fredag kveld truet Japan med å trekke sitt løfte om 25 prosents utslippskutt hvis ikke USA og Kina høyner sine bud. Russlands sjefforhandler rundet av dagen med å si det motsatte av hva han har sagt før. Russland vil ha med seg sin store mengde med ekstrakvoter landet ruger på fra Sovjettiden – altså utslippstillatelser for utslipp som ikke finnes.

– Vi vil ikke gjøre noe som helst som kan forstyrre vår økonomiske vekst, sa han.

Så vet man det.