Stoltenberg gir opp global klimaavtale

Les også:

Utenfor FN-hovedkvarteret i Addis Abeba pryder et stort FN-skilt i gull inngangen. Men skiltet har falmet. Tre bokstaver mangler.

Flere og flere mener det er med FN-forhandlingene på klimaområdet som med FN-skiltet som møter oss: Det er mye som mangler. Flere klimatopper, blant andre statsminister Jens Stoltenberg, åpner nå for at FN-prosessen på klimaområdet må reformeres. Det er kontroversielt og kan bety omfattende endringer i det internasjonale arbeidet med å redusere klimautslipp.

Arbeidet med en ny global klimaavtale går nå ifølge EUs klimakommissær Connie Hedegaard «baklengs». Det fikk tidligere statsminister og FNs spesialutsending på klimaområdet, Gro Harlem Brundtland, nylig til å ta til orde for at det kan bli nødvendig å gå bort fra et felles forhandlingsspor i FN-regi.

Oppsikt

Utspillet vakte internasjonal oppsikt. I forrige måned sa USAs sjefforhandler Todd Stern at verden må se seg om etter alternativer dersom et felles FN-spor forsetter å trekke ut – uten resultater. FN-sporet har vært forsøkt i mer enn 20 år uten suksess.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har avsluttet siste møte i FN-gruppen på klimafinansiering. Også han tar nå til orde for reform av hvordan klimaarbeidet er organisert.

–Vi har sett at de store internasjonale forhandlingene må suppleres med mindre arbeidsgrupper, for eksempel innen avskoging eller finansiering. Ikke alt kan fortsette å skje i regi av 193 land, sier han.

–Men problemet er vel at det stopper opp når undergruppenes konklusjoner skal inn i FN-sporet og den «store» klimaavtalen?

–Det er urealistisk at vi får en bred juridisk avtale de neste årene. Jeg mener derfor vi må se på endringer i selve avtalestrukturen slik at vi får en overordnet avtale som er forankret i FN, men hvor ikke alle er med på alle delene. Slik sett kan vi få en egen avtaledel på skog, en på finansiering osv. Gjennom det kan vi få fremgang uten at alle behøver å være med på alt.

Dette er en modell hvor grupper av land går sammen om konkrete tiltak uten å vente på det store flertallet.

Frustrert

Også britiske Nicolas Stern, kjent som en av verdens fremste klimaøkonomer, sier han merker en økende skepsis til et felles FN-spor.

–Det er økende frustrasjon. Vi trenger derfor en prosess som er mindre formell og som gir oss anledning til å gå raskere frem på enkeltområder som skog og finansiering, sier professoren ved London School of Economics.

–Betyr det et fullstendig farvel til et felles FN-spor?

–Nei. Samtidig som vi går raskere frem på noen områder, må vi jakte på en felles avtale som innebærer at så mange land som mulig går sammen om å påta seg kutt, svarer Stern.