Lenge er klimaendringene blitt oppfattet som noe fjernt som bare angår isbjørn og polarmåke. Men i en ny rapport slås det fast at klimaendringene skjer raskere enn tidligere antatt, og at alle vil merke dem.
- For dem som bygger vei og jernbane, betyr det at drenering må dimensjoneres opp. Faren for flere ras må tas med i planleggingen.
- For kommunene vil klimaendringene begrense bygging i nye rasutsatte områder. Bygging i strandsonen må ta hensyn til at havet kan stige med nesten en meter. Det kan komme både varmerekorder, snørekorder og mer frost. Ekstremvær i form av sterk vind og store nedbørsmengder kan forekomme oftere.
- For jordbruket betyr klimaendringene en lengre vekstsesong, men også større avlingsskader på grunn av tining og frost.
- Tregrensen klatrer oppover i fjellet, og selv norske høyfjell vil bli gjengrodd.
- Hurtigere smelting vil få konsekvenser for drikkevannet, kraftverk og avløpsnettet.
– Mennesker, dyr og natur vil merke endringene. Samfunnsplanleggere bør blant annet tenke på hvor boliger plasseres. Det eneste vi er sikre på, er at det vil bli forandringer som alle vil merke. Konkret hvordan forandringene blir, er det vanskelig å si noe sikkert om, sier klimarådgiver Ellen Øseth ved Norsk Polarinstitutt.
Hun har skrevet den nye Nor- ACIA-rapporten, som er basert på funn fra mer enn 100 norske og internasjonale forskere.
Enda varmere
Mens man tidligere snakket om 2 graders økning globalt, varsler den nye rapporten opptil 8 grader varmere vær øst på Svalbard innen 90 år, mens temperaturen i Nord-Norge vil øke med 2–2,5 grader.
Varmere hav fører til at isen i Polhavet smelter ytterligere. Fiskeslag som liker kaldt vann, blant annet torsk, vil søke seg mot andre farvann. Store deler av den norskrussiske torskestammen kan i løpet av neste århundre ha flyttet til russisk side i Barentshavet. Andre fiskeslag, som makrell, vil trekke nordover.
En av nøkkelartene i havets økosystem, raudåte, vil også få det verre i et varmere hav. En ny magrere åtetype vil komme nordover, men den er ikke like viktig som fiskemat som dagens raudåte.
Forsuring
En stadig økt forsuring av havet bekymrer forskerne. Økt CO
2 i atmosfæren kan føre til en havforsuring som ikke har forekommet de siste 20 millioner år.
– Havet har tatt opp 25 prosent av den CO
2 menneskene har sluppet ut siden starten på den industrielle revolusjon. Det er en enormt viktig klimabuffer. Men opptaket av CO
2 gjør havet surere. Kaldt hav tar opp mer CO
2 enn varmt hav, derfor blir det surere i nord. Samtidig vil dyr som bygger sine skall av kalk, få det verre, sier klimarådgiver Øseth.
Forskere frykter at inntil 70 prosent av korallene i nordlige farvann vil forsvinne. I tillegg vil permafrosten reduseres og frigjøre klimagasser som metan. Tining av permafrost og is vil også frigjøre miljøgifter som er lagret.
Endret klima kan også føre til nye muligheter. Økt vanntemperatur kan skape en enda mer effektiv oppdrettsnæring i nord. Mindre is i Arktis vil åpne nye områder for oljeselskaper, fiskeriene og mineralleting. Nye transportruter over Polhavet vil også bli mulig om 20–30 år, og seilingstiden mellom Asia og Europa kan reduseres med 40 prosent.
Alle i Nord-Norge vil merke klimaendringene, mener klimarådgiver Ellen Øseth ved Norsk Polarinstitutt. Den nye boligblokken like ved Hålogaland Teater i Tromsø er bygget uten at det er tatt spesielle hensyn til faren for øket vannstand. Men i fremtidige prosjekter vil dette være med i planleggingen, opplyser prosjektleder Geir Fredriksen i Strandkanten AS.
