Svenskene slår oss grundig i klimakampen

Norge kommer på en 16. plass etter både Brasil og India, i en ny rangering foretatt av det tyske miljønettverket Germanwatch og Climate Action Watch.

Rankingen er basert på landenes klimautslipp per innbygger, energibruk og politikk.

Norge har klatret fra en 20. plass i fjor, men miljøvernorganisasjoner er langt fra fornøyd med Norges innsats i klimaspørsmål.

Ord og selvskryt

Natur og Ungdom mener rangeringen viser at Jens Stoltenberg er større i ord enn i handling:

- Det er løgn når Jens Stoltenberg skryter av at Norge har verdens mest ambisiøse klimapolitikk. Hvis han vil gjøre noe mer for klimaet enn å bruke store ord og selvskryt, bør han komme med langt kraftigere tiltak for å kutte klimagassutslippene, sier nestleder Ingeborg Gjærum, ifølge en pressemelding.

Rangeringen viser 56 lands innsats i kampen mot klimaforandringer, og er kunngjort i forbindelse med FNs pågående klimakonferanse på Bali. Landene som inngår i undersøkelsen, står for til sammen 90 prosent av verdens CO2-utslipp.

Ingen vinnere

Sverige toppet listen både i fjor og i år, med Tyskland på andre og Island på tredje plass.

- Sverige har relativt lave utslippsnivåer, men rangeres midt på treet når det gjelder klimapolitikk og utslippstrend, sier Jan Burck, som er ansvarlig for rangeringen ved Germanwatch.

Forbundskansler Angela Markel har vært en pådriver i EUs planer om å halvere utslippene av CO2 innen 2050 i forhold til nivået i 1990. Men ingen land, heller ikke de som topper listen, fortjener utmerkelse for sin klimainnsats, ifølge organisasjonene bak rangeringen.

- Hvis klimabeskyttelse var en olympisk gren, ville ikke noe land fortjene plassene på seierspallen, står det i konklusjonen.

Klimasynderne

Saudi-Arabia, USA og Australia henges ut som de verste klimasynderne, og anklages i tillegg til høye utslipp også for en dårlig klimapolitikk. USA, som alene står for 21,44 prosent av verdens CO2-utslipp, befinner seg på den nest siste plassen på listen.

Organisasjonene har fått grunnlagsmaterialet for indekseringen fra Det internasjonale energibyrået (IEA), men legger også betydelig vekt på utslippstrender (30 prosent) og klimapolitikk (20 prosent). En undersøkelse blant nasjonale klimaeksperter inngår også i vurderingen av landene som rangeres.

Kina under gjennomsnittet

Årets rapport vier et eget kapittel om situasjonen i India og Kina, fordi de to landene til sammen vil stå for 72 prosent av den beregnede økningen i verdens etterspørsel etter kull frem til 2030.

Kina, som er en av de store klimasynderne, økte utslippene med rundt 60 prosent mellom 1998 og 2005. Kineserne har imidlertid forbedret seg siden forrige rangering. Kina rykker fra plass 54 til 40, fordi regjeringen i Beijing er opptatt av å satse på en mer effektiv utnyttelse av kull og olje.

Både India og Kina ligger under gjennomsnittet, når man ser på de nåværende CO2-utslippene, men begge landene er i kraftig økonomisk vekst. Indias gode plassering på listen skyldes det lave energiforbruket per innbygger.

Kinas forbedring på listen skyldes i første rekke energi- og klimapolitiske initiativ.