Vent deg våtere vintre

Nordeuropa har allerede fått hyppigere kraftig nedbør om vinteren, og trenden vil bare fortsette. For første gang slår forskerne fast at økningen i ekstremnedbør skyldes økte utslipp av drivhusgasser.

AV: stine barstad , gunnar kagge

Kl. 1230 i dag slapp FNs Klimapanel (IPCC) en ny rapport om klimaendringer og ekstremvær, som miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mottar fredag formiddag.

Den slår med rimelig stor grad av sikkerhet fast at Nord-Europa de siste 60 årene har opplevd en økning i ekstrem nedbør om vinteren.

- Rapporten slår også for første gang fast at denne økningen vi ser i ekstrem nedbør direkte kan relateres til økte utslipp av drivhusgasser. Det har vi ikke gjort før, sier meteorolog Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret i Bergen.

Han har sammen med flere andre norske forskere bidratt til å utarbeide rapporten.

Om sommeren har ikke forskerne klart å se noen sikker trend i ekstremnedbøren.

Thaliands byer er rammet hardt av ekstremflom. Forskerne er forsiktige med å fastslå at klimaendringer har skylden, og de er forsiktige med å si om det blir flere slike flommer. De er imidlertid sikre på at mer nedbør i mange regioner i kombinasjon med økt urbanisering og nedhugging av skog vil gjøre at fremtidens flommer vil gjøre mer skade enn fortidens.

Nye dramatiske klimaadvarsler

Tøffere vær er blant de første klimaeffektene som vil ramme oss som lever nå.

Flere varme dager

- Vi kan også med middels sikkerhet si at Nord-Europa har sett en økning i ekstremt varme dager, og en reduksjon av ekstremt kalde dager. Men går man ned på veldig lokalt nivå, vil man selvsagt finne områder der det ikke stemmer, sier han.

Forskerne har ikke med statistisk sikkerhet skunne si om det har vært noen økning i lengre varme perioder i Nord-Europa. Det samme gjelder tørkeperioder.

Når det gjelder situasjonen fremover de neste 50-100 årene dersom utslippene fortsetter å øke, har forskerne funnet at:

Det er svært sannsynlig at Nord-Europa vil få økt frekvens av svært varme dager - men økningen blir betydelig mindre enn i Sør-Europa
De kan med høy sikkerhet si at antallet svært varme perioder kommer til å øke, men også her blir økningen mindre enn i Sør-Europa - og den minste forandringen kommer over Skandinavia.
Det er svært sannsynlig for at vi får en økning i intensiteten og hyppigheten av ekstreme nedbørshendelser, særlig om vinteren.
Heller ikke fremover er det særlig sannsynlig at vi vil få mer tørke i Nord-Europa.

Klimaendringer gir mer ekstremvær

Menneskeskapte klimaendringer har allerede bidratt til mer ekstremvær, fastslår FNs klimapanel i en ny rapport.

- I områder som ligger høyt nok vil vi få mer snørike vintre, mens i områder som er marginalt kalde vil vi få mye mindre snø. Så man må nok høyere til fjells for å finne snøen fremover, sier Sorteberg.

Mer tørke, hetebølger og flommer

Ikke overraskende er Norge og Nord-Europa ett av områdene som kommer best ut når det gjelder endringer i ekstremvær fremover, og som står best rustet til å takle endringene som allerede er i gang. Andre deler av verden vil oppleve flere tørkeperioder, hetebølger, flommer og ekstremnedbør (se faktaboks).

Mange av disse landene står langt dårligere rustet til å takle endringer i værmønstrene.

Spesialrapporten er den mest omfattende som er laget til nå om sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær. Flere hundre forskere har arbeidet i tre år med rapporten, som er på 700 sider. Den bygger på en lang rekke publiserte forskningsarbeider.

- Trenger ikke bringe katastrofer

Norge var blant initiativtakerne til at FNs klimapanel skulle lage en slik rapport, som for første gang også ser på hvordan samfunn kan begrense virkningene av ekstremvær.

– Vi vil få et våtere Norge, med mer ekstremnedbør, flom og ras. Det må vi forberede oss på, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) til NTB.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon snakket om forebygging i Dhaka mandag under innspurten av arbeidet med rapporten.

- Natur-risiko trenger ikke å forårsake menneskelige katastrofer. Det er mange kostnadseffektive tiltak som samfunn og land kan gjøre for å resusere virkningen av ekstreme værhendelser, sa han.

Sorteberg sier at rapporten, som har gått langt mer i detalj på ekstremvær enn tidligere IPCC-rapporter, gir politikerne et enda bedre faktagrunnlag å bygge sine beslutninger på.

- Setter neppe fart på klimaforhandlingene

- Tror du rapporten vil sørge for å bringe tilbake følelsen av alvor og hastverk inn i den kommende runden av klimaforhandlinger?

- Nei, det har jeg ikke. Det er andre grunner enn faktagrunnlaget som gjør at klimaforhandlingene stopper. Faktagrunnlaget øker betraktelig med denne rapporten, men man skal være veldig optimistisk for å tro at det setter fart på prosessen, sier han.

Natur og Ungdom mener rapporten understreker og forsterker behovet for store og raske kutt i klimagassutslippene.

- Igjen blir vi minnet på hva slags klimaragnarok som venter oss som er unge i dag, hvis ikke politikerne evner raskt å øke ambisjonene på vegne av verdens klima. Denne rapporten bør være en tankevekker for de som i det siste har presset på for å svekke klimamålene, sier Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom.

Noe kan gjøres

Forskningsdirektør Farrokh Nadim ved det oslobaserte Center for Geohazards legger vekt på at man ikke må bli for pessimistiske. Det går an å gjøre ting som virker. Han bruker eksempelet fra Bangladesh, som er svært sårbart for sykloner. Tallene viser at dødstallene etter sykloner har sunket kraftig de siste tiårene. Det er takket være bedre varsling og infrastruktur.

Sammenliknet med problemene i Bangladesh, er de norske utfordringene mer overkommelige. Men vi må regne med en sterk økning i nedbøren, særlig med kraftige regnskyll. Det er ikke norske byers avløpsnett forberedt på.

Det er også en klar fare for mer flom og større ødeleggelser.

Her er noen av funnene i rapporten om ekstremvær som FNs klimapanel offentliggjør i dag.
De siste årene har det globalt vært en reduksjon i antall kalde dager og netter og en generell økning i varme dager og varme netter. Endringen har vært spesielt klar i Nord-Amerika, Europa og Australia, men også i store deler av Asia.
I samme periode har det vært en økning i antall nedbørshendeler med svært mye nedbør.
Sannsynligvis har det vært en økning i antall tørkeperioder og lengre tørke. Usikkerheten skyldes bla dårlig statistikk fra tidligere.
Ingen økning i antall tropiske orkaner, og heller ingen statistisk sikkerhet for at flere og større flommer så langt skyldes klimaendringer.
Økonomiske tap som følge av vær- og klimahendelser har økt, men regionale forskjeller er store. Årlige skader har økt fra noen få milliarder dollar årlig til mer enn 200 milliarder i 2010. Svært mange skader er umulig å kostnadsberegne.

Modeller viser en betydelig økning i temperaturekstremer (rekorder) innen utgangen av århundret. Nesten helt sikkert (99 prosent) en ytterligere økning i varme dager og reduksjon i kalde dager globalt. Antall hetebølger, og deres intensitet, vil sannsynligvis øke over alle landområder. De såkalte 20-årsekstremene vil komme oftere, og bli varmere – 1–3 grader frem til midten av århundret og 2–5 grader mot slutten av dette hundreåret.
Det er sannsynlig at hendelser med ekstremt mye nedbør vil øke både i antall og nedbørsmengde i mange områder på kloden, men spesielt på høyere breddegrader og i tropiske strøk. Også i områder som generelt vil få mer tørke, vil det likevel komme flere hendelser med ekstremnedbør.
Styrken i tropiske orkaner vil øke i flere havområder, men antall orkaner (sykloner) vil sannsynligvis reduseres eller forbli uendret.
Det er sannsynlig at mange regioner vil utsettes for flere tørkeperioder og hetebølger.
Endringer i nedbør vil i seg selv muligens ikke føre til flere flommer, men som følge av ytterligere urbanisering og nedhugging av skog og annen vegetasjon vil det likevel kunne bli flere ødeleggende flommer i en del områder som følge av økt nedbør og smelting.
Generelt økt havnivå vil kunne øke antall hendelser hvor havet gjør skade på kystområder.
Endringer i antall hetebølger, isbreer som smelter og smelting av permafrost vil føre til flere og mer alvorlige jordras, lokale oversvømmelser og utbrudd fra isbresjøer.
Det er lite sannsynlig at man dette århundret vil oppleve store endringer i monsoon periodene i tropiske strøk, blant annet fordi forskerne er svært usikre på om eller hvordan de store værfenomenene som El Niño vil påvirkes dette århundret.
Klimarelaterte ekstremværhendelser vil kunne få store konsekvenser for infrastruktur, vannforsyning etc, men det vil være store regionale forskjeller og det er stor usikkerhet til hvor hardt de enkelte regioner vil rammes.