Vil rense CO2 i Sør-Afrika

Like etter at statsministeren i dag landet i Cape Town for en snarvisitt før helgens tur til Antarktis, inviterte han til et tettere samarbeid om klimaforskning og teknologiutvikling. Ikke minst var Jens Stoltenberg ivrig etter å tilby Sør Afrika samarbeid om CO2-fangst.- Fra kullkraftverket Sasol slippes det alene ut 46 millioner tonn CO2 i året – det er nesten like mye som Norges samlede utslipp. Her produseres blant annet bensin fra kull. Potensialet for store reduksjoner er jo enormt, sa statsministeren begeistret, før han skulle holde en tale på et lokalt klimaseminar i Cape Town.

Problemer med deponering

Til Sør-Afrikas miljøvernminister sa Stoltenberg at han håper den teknologien Norge nå utvikler for å fange CO2 på Mongstad også kan brukes i blant annet Sør-Afrika.- Uten omfattende teknologioverføringer klarer vi ikke jobben med å begrense klimaendringene, sa han.Den sørafrikanske miljøvernministeren, Martinus van Schalhuyh, var glad for samarbeidsinvitten, men forklarer at CO2-fangst ikke står øverst på dagsorden i hans regjering foreløpig.- Årsaken er at vi har et problem med hvor CO2 kan deponeres. Våre geologiske formasjoner er ikke så stabile som i Norge. Men vi ønsker samarbeid, kanskje kan dette løses etter hvert, sa han til Aftenposten.no.Men den innflytelsesrike ministeren, som ledet Nasjonalistpartiet til sammenslåing med ANC for noen år siden, var nøye med å understreke at Sør Afrika svært gjerne vil bygge ut det årelange fruktbare samarbeidet med Norge om miljøspørsmål.- Vi har et stort behov for økt energiproduksjon og ønsker i motsetning til tidligere ikke bare å satse på kullkraft. Vi er svært interessert i samarbeid om teknologi for vind- og solenergi, sa han.

Allerede rammet av klimaendringer

Jens Stoltenberg vil svært gjerne utvide samarbeidet: -Sør-Afrikastår for 40 prosent av Afrikas samlede klimagassutslipp.Han roste Sør-Afrika for den kreative pådriverrollen landet spilte i sluttfasen av klimaforhandlingene på Bali før jul.- Klimatrusselen er i-landenes ansvar, men de rike landene vil ikke klare store nok kutt alene, sa Stoltenberg og berørte dermed det såreste punktet i forkant av forhandlingene om en post-Kyotoavtale. - Vi trenger å ha med verdens fattige land også, vi trenger at Sør-Afrika og resten av Afrika blir med, sa Stoltenberg, og lovet at den norske bistanden vil bli mer og mer klimafokusert.Miljøvernminister Martinus van Schalhuyh poengterte at hans land allerede er rammet av klimaendringer. - Og verre skal det bli. De neste tiårene vil vestlige områder bli tørrere, og østlige vil få mer nedbør. Dette kan få dramatiske konsekvenser både for natur og matproduksjon, sa han.Og han underslo ikke at også Sør-Afrika har et selvstendig ansvar: - 90 prosent av vår energi kommer fra forbrenning av fossile brensler. Vi kan ikke fortsette slik. Derfor har mitt parti vedtatt at vi skal vurdere å sette nasjonale utslippsmålsetninger, sa han til Aftenposten.no.På spørsmål om Sør-Afrika også kan tenke seg å forplikte seg til dette i en ny internasjonal klimaavtale, svarte han:- Det er altfor tidlig å si. Men det er i hvert fall uaktuelt for både oss og andre utviklingsland å signere noe som helst dersom ikke også USA blir med og forplikter seg til reduksjoner på 20-40 prosent innen 2020, sa han.

Danset og sang for Stoltenberg

På vei til klimaseminaret ved Kirstnboch Institute ved en av Sør-Afrikas vakreste botaniske hager stanset statsministerens kortesje noen korte minutter ved fjelltoppen Signal Hill utenfor Cape Town for fotografering.Tilfeldighetene ville at en skoleklasse fra Leap Math and Science School var på tur der for å lære om de store fjellmassivene som omkranser Cape Town. Den norske statsministeren ville selvsagt hilse på barna, som svarte med å synge og danse velkomstsanger. - Dette var utrolig morsomt. Tusen takk, jeg skal ta med meg sangene deres på min tur til Antarktis, sa han til barna som alle bor i de fattige slumbyene, townships, rundt Cape Town.