Sommersmeltingen på Grønland satte rekord i høst. Forskerne er svært usikre på når omfattende irreversibel nedsmelting vil starte. Noen snakker om neste århundre, mens for eksempel NASAs klimasjef, Jim Hansen, frykter det kan være snakk om et par tiår.Maringeolog Helga F. Kleiven ved Bjerknessenteret i Bergen har, sammen med Ulysses Ninnemann og franske og nederlandske kolleger, funnet sensasjonelle bevis for at tilførsel av store mengder ferskvann vil endre de globale havstrømmene - kanskje den mest fryktede konsekvens av menneskeskapte klimaendringer.Dette er første gang dette er bevist med historiske data.

Gigantsjø brast.

For 8400 år siden, da den siste store istiden var på hell, skjedde en dramatisk katastrofe i Nord-Amerika. Den gigantiske innsjøen Agassiz, dannet av smeltevann fra det nordamerikanske isdekket, brast. Vanvittige mengder iskaldt ferskvann, ca. 160 000 kubikkilometer, flommet ut i Hudson Bay og videre ut i Nord-Atlanteren.- De enorme vannmengdene skapte en enorm ferskvannspuls ut i havet. I løpet av uker blandet ferskvannet seg med golfstrømvannet og forstyrret temperatur- og saltbalansen som er med på å drive denne strømmen, sier Helga Kleiven.Det er tidligere funnet mange spor av en rask nedkjøling i Nord-Atlanteren på denne tiden, og forskere har lenge spekulert på årsaken. I studien bekrefter Kleiven at dyphavet ble påvirket av vannet fra innsjøen Agassiz og at dette førte til en svekkelse av Golfstrømsystemet, selve livsnerven i Nord-Atlanteren. Endringene skjedde meget raskt, over bare et par tiår.

Svekker havet.

Klimaforskerne har lenge ment at store ferskvannstilførsler vil påvirke havstrømmene. I siste rapport fra FNs klimapanel heter det at Golfstrømmen kan svekkes med opptil 25 prosent dette århundret. Men dette har kun vært basert på antagelser og simuleringer i klimamodeller. Nå har de beviset. Helga Kleiven sier hun ble svært overrasket over det de fant under toktet sør for Grønland i 2003. - Vi var på jakt etter forklaringer på den lille istiden på 1500/1600-tallet, da vi fant sedimentprøver med planktonrester på 3400 meters dyp som viste hva som skjedde for 8400 år siden. Ingen har funnet dette før, sier hun. Funnene publiseres i dag i det vitenskapelige tidsskriftet Science.Hendelsen førte til en meget rask nedkjøling av både havtemperaturen og lufttemperaturen på den nordlige halvkule. Forstyrrelsene førte til at Golfstrømmen i endel tiår fraktet mindre varmt vann fra tropiske strøk nordover. Breene på den nordlige halvkule vokste, det ble mer tørke i Afrika og monsunen i Asia ble svekket.- Etter ca. 100 år normaliserte alt seg. Det mest unike i funnet er hvor raskt ferskvann førte til omfattende klimaendringer, sier Kleven.

Lettere å forske.

Det finnes ingen så store innsjøer som Lake Agassiz med smeltevann nå, og det vil ikke dannes slike på Grønland. Men de historiske funnene vil altså gjøre det lettere for klimaforskerne å forutsi hva som vil skje med klimaet på kloden når den globale oppvarmingen fører til at smeltingen av breene på Grønland kommer i gang for alvor - at Grønlandsisen når sitt tipping point og irreversibel nedsmelting starter.- Den gang førte hendelsen til en nedkjøling. Vil det kunne skje også denne gangen?- Ja, men kun midlertidig. En av effektene av en kraftig svekkelse av Golfstrømmen kan bli en kuldeperiode i nord. Norge og Vest-Europa kan altså oppleve en lokal og midlertidig nedkjøling som konsekvens av global oppvarming, sier Helga Kleiven.

Mindre regn i sør.

Den generelle globale oppvarmingen vil imidlertid oppveie mye av nedkjølingen i luften i nord, men nedkjøling av overflatevannet som følge av en svekket Golfstrøm vil få konsekvenser for næringstilgang og dermed norske fiskerier. En konsekvens av nedkjøling i nord kan nå, som for 8400 år siden, føre til svekket monsun andre steder i verden, noe som kan ramme hundrevis av millioner mennesker som har regntiden som viktigste vannkilde.- Men hvor mye smelting som skal til, hvor mye ferskvann som trengs, vet vi ikke. Det trengs mer forskning, sier Kleiven.- Er klimaendringer som forstyrrer de store omveltningene i havet, noe av det mest dramatiske som kan skje?- Ja, definitivt. Havstrømmene står for opptak av CO2, de distribuerer oksygen og næring. De store utvekslingene av varme og kulde og transporten av oksygen sørover er blant de viktigste i hele verden. De er verdenshavenes viktigste lunger. Store fysiske endringer i klimasystemet her vil være svært dramatisk, sier Kleiven.