-
Heten på Bali plager Gro Harlem Brundtland, men hun er svært glad for at Brundland-<br/>kommisjonen våget å være så tydelige da innstillingen forelå i1987.FOTO: OLE MATHISMOEN
"Ikke her uten Brundtlandkommisjonen"
Internasjonal klimapolitikk ville ikke vært der den er i dag uten i Brundtland-rapporten i 1987. Det mener Gro Harlem Brundtland selv.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
"Pensjonisten" Gro er på Bali som utsending for FNs generalsekretær. Hun er mer optimistisk enn noen gang:- Ja, jeg tror vi får en ny klimaavtale ferdig i 2009. Ja, vi får det, du.I høyt tempo farter hun fra møter med businessfolk i dress til treff med tidligere kvinnelige miljøministere, FN-topper og miljøguruer som Sir Nikolas Stern.- Forferdelig varmt her, du.
Ikke i tvil.
Vi treffer Dr. Brundtland, som hun kalles i slike sammenhenger, tidlig formiddag før dagens timeplan starter. Hun tørker svetten i den intense heten, men lar ikke seg ikke stanse av den slags trivialiteter. Like engasjert. Avviser som vanlig blankt å kommentere norsk politikk, men er svært opptatt av at klimapolitikk er øverst på den internasjonale dagsorden. Og hun er ikke i tvil om at Brundtlandkommisjonen "Our Common Future" i 1987 var startskuddet for at verden er på vei til å ta klimatrusselen alvorlig:- Vi diskuterte intenst hvor stor vekt vi skulle legge på klimaendringer. Husk, temaet var knapt kjent. Mens vi arbeidet, kom advarselen fra verdens første store vitenskapelige klimakonferanse i Villach i Østerrike. Jeg er svært glad for at vi våget å være tydelige, sier Gro Harlem Brundtland.- Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten at Brundtland-kommisjonen gjorde det. Det førte til at FN kom raskt i gang, klimapanelet ble opprettet og en politisk prosess kom i gang.Uhyre viktig.
Året etter, på en konferanse i Toronto foreslo Gro Harlem Brundtland at verdenssamfunnet skulle fremforhandle en klimakonvensjon. Den ble undertegnet i Rio i 1992.- Og den har vært uhyre viktig, den har ligget i bunnen og holdt verden land sammen i klimaspørsmål selv om det har vært strid om Kyoto.- Svært mye har skjedd bare i 2007?- Ja, det startet med George Bush tale til nasjonen i januar. Han sa ikke sa noe negativt om klima, gjentok ikke dette med at det ikke er bevis osv. Tvert imot sa han at global oppvarming er et alvorlig problem. Det var faktisk et meget viktig gjennombrudd for å komme videre internasjonalt. Så kom det økonomiske toppmøtet i Davos, hvor klima var det sentrale temaet. Da følte jeg endelig. . . , endelig skjer det noe, sier Gro Harlem Brundtland.Må ta ansvar.
I mai ble hun bedt om å være klimautsending for FNs generalsekretær, med høstens toppmøte med 80 stats- og regjeringssjefer i New York som viktigste begivenhet. Det har vært et intenst år. - Jeg begynner å bli eldre, er jo 68 år, har hatt to operasjoner og lå syk hele november. Men er viktig å bruke kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom langt liv, sier hun.- Skyldes den politiske endringen reell politisk vilje og forståelse, eller er det press nedenfra, fra folk flest?- Begge deler. Flere og flere politikere forstår at klimatrusselen ikke blir borte - enten fordi de er eldre og kloke og tenker på barnebarna sine, eller fordi de er unge og skjønner at de må stå til ansvar i sin egen tid hvis de ikke gjør noe. Mest er jeg overbevist om at er en reell erkjennelse.Gro Harlem Brundtland mener klima-skeptikerne snart er en saga blott.- Ja, tiden deres er over. Ingen tror lenger på påstander om at klimaendringene er tull. De kan jo sees verden rundt. Nå skjer det samme med klima som skjedde i 1986 da Storbritannias statsminister Margaret Thatcher endelig bøyde av og godtok at sur nedbør var skadelig.Drømmesamfunn.
Hun mener det også er viktig at miljøorganisasjonene har forandret måten de jobber på:- Av planlagte investeringer i verden skal 86 prosent skje i privat sektor, bare 14 prosent i offentlig regi. Det sier seg selv at hvis ikke privat sektor er med, klarer vi ikke dette. Bellona, for eksempel, som startet med å klatre i alle mulige vegger, går nå i dialog med aktørene for å påvirke. Det er eneste måten å gjøre det på.- Hva blir vanskeligst med å få til en ny avtale?- Gapet mellom u-land og i-land blir det vanskeligste. For ni måneder siden ville jeg sagt at Kina og USA var det største problemet. Slik er det ikke lenger, de er faktisk med og er konstruktive.Hun blir ivrig. Gjør de håndbevegelsene, de som gjør at man forstår at nå er det alvor:- De er fly forbannet. . . nei, det kan man ikke si i Aftenposten. De er meget kritiske til at løftene fra Agenda 21 i Rio og Klimakonvensjonen om økt overføringer av teknologi og finanser er fulgt så lite opp fra i-landene, sier hun. - Ulandene frykter at det store fokuset på klima vil gjøre det enda vanskeligere for dem å få orden på utdanning og andre ting de synes er viktig. Men samtidig rammes de allerede så kraftig av klimaendringer at de nok vil godta at vi må få en avtale som omfatter alle.Og legger til: - Jo, jeg tror vi får det. Vi må det.- Det er altså så varmt her, du.Gro Harlem Brundtland er mer Gro enn noen gang.Les også
Siste fra seksjon
-
Ny rapport: Himalaya-isen smelter ikke likevel
Forskere overrasket over nye funn, som viser at isnivåene i verdens høyeste fjellkjede ikke har endret seg det siste tiåret.
09 februar 2012 20:30
Gro Harlem Brundtland, født 20 april 1939, ferdig utdannet lege I 1963.Verdens første kvinnelige miljøvernminister 1974-1979.Leder i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1992, statsminister i tre ganger, fra februar 1981 til oktober 1996. Stortingsrepresentant fra 1977-1997.Ledet FNs spesialkommisjonfor miljø- og utviklingsspørsmål, "Brundtlandkommisjonen" fra 1984-1987. Rapporten "Our Commun Future" (Vår felles Fremtid) introduserte begrepet bærekraftig utvikling.Generaldirektør for Verdens Helseorganisasjon (WHO) fra 1998 til 2003.Financial Times kåret henne i 2004 til Europas fjerde mest innflytelsesrike person de siste 25 årene.Spesialutsending for klima for FNs generalsekretær Ban Ki-Moon siden våren 2007.Har mottatt et tyvetall norske og internasjonale priser for sitt arbeid.
