Strid med skogeiere og kjeft fra miljøbevegelsen om sviktende barskogvern har preget hverdagen til norske miljøvernministere i mer enn 15 år. Etter at Erik Solheim denne uken fikk Regjeringen til å vedta et historisk barskogvern i Trillemarka varsler han overfor Aftenposten at det bare er starten.

Store områder.

De neste par årene vil han verne barskog tilsvarende mer enn totalarealet til hele Oslo og Bærum. - Ved siden av klimatrusselen blir det å ta vare på Norges biologiske mangfold et hovedtema. Jeg skal slåss om budsjettkroner og jobbe med grunneierne om frivillige avtaler, sier miljøvernministeren.- Men jeg kan selvsagt ikke garantere at vi får til alt, men det er min ambisjon, sier Solheim. Han vil bestrebe frivillige avtaler med grunneierne.- I Trillemarka var det ikke mulig å få vernet så mye som jeg mener er nødvendig for å sikre de truede artene med frivillighet. Men på den annen side ville det neppe blitt så generøse erstatningsordninger uten lokalsamfunnets engasjement, sier han.- Vil Trillemarka-saken danne presedens, vil lokale næringsfond og lokal forvaltning bli oppskriften?- Ordningene der ble sjeldent generøse, og avspeiler verneverdiene. Jeg vil ikke forskuttere noe, men vi vil nok tilby for eksempel lokale næringsfond oftere i fremtiden. Mange kommuner vil dessuten oppfatte vern mer som en mulighet enn en trussel.- Etterhvert vil tradisjonelle støtteordninger til distriktene bli redusert, blant annet landbruksstøtten som følge av WTO-forhandlingene. Naturvern kan utløse nye typer støtteordninger. Dessuten vil turister strømme til for å selv oppleve verneverdiene. Vi skal bli flinkere til å merke og markedsføre, sier miljøvernministeren.

Søvngjengeri.

Solheim mener Norge ligger så langt bak i barskogvernet fordi:- Norsk natur- og miljødebatt har ligget i dvale, vært som søvngjengeri de siste tiårene og vel så det. Nå er det et helt annet trykk. Og det er viktig at debatten og politikken ikke bare blir teknisk, ikke bare dreier seg om kvoter og teknologi, men også om den religiøse og filosofiske dimensjonen i å ta vare på naturen. Vår generasjon har rett og slett ikke lov til å ødelegge mer, sier han.- Dessuten må vi sikre alle norske naturtyper for at Jens og jeg ikke skal møte oss selv i døren når vi reiser rundt i verden og krever regnskogvern.- Oppnår dere målet om å stanse utryddelsene innen 2010?- Den typen store, hårete mål trengs for å ha noe å strebe etter selv om vi kanskje ikke klarer å oppfylle det helt.- Hvordan skal du få med deg Senterpartiet på et så omfattende vern som du planlegger?- Sp er begeistret for å få til mer frivillig vern. Det er et paradoks at da vi fattet det historiske vedtaket om vern i Trillemarka tok det tre sekunder før media fokuserte på det politiske spillet i stedet for selve innholdet i vedtaket. Mediene bør gå litt i seg selv, sier Solheim.- Og Senterpartiet har ikke erklært noen vernepause, men partiet vil at vernet skal være frivillig. Det er jeg enig i, selv om jeg ikke kan garantere at vi skal få det til overalt. Nå skal vi først ta det som smerter minst. Det er ikke noe poeng å starte med det vanskeligste, sier Solheim, som også lover at han i budsjettforhandlingene skal kjempe for omfattende økning av naturforskningen i Norge.- Vi vet altfor lite om hva som finnes av arter i Norge. Det er helt håpløst. Jeg er i dialog med Sverige for å knytte oss til det svenske artsdataprosjektet, sier han.