Jostedalsbreens sidearm er et populært turistmål, og mange turister deltar hver sommer på organisert brevandring på breen i Luster i Sogn. Men sensasjonen lokale breførere i området oppdaget i høst, ligger
under breen. Aftenposten.no kan i dag publisere breførernes egne bilder av den store grotta under brefrontens nedre del. - Breen er i endring hele tiden, og vi har funnet noe lignende tidligere, men jeg har aldri sett noe så stort som den grotta vi har oppdaget nå, sier brefører Bjørnar Bjørhusdal til Aftenposten.no.
Var på privat tur
Peder Kjærvik er daglig leder ved Breheimsenteret, som er infosenteret for Jostedalsbreen Nasjonalpark. Han sier at det er lenge siden en isgrotte på denne størrelsen ble avdekket på Nigardsbreen. - Forrige gang må ha vært på 1970-tallet, da breen sist gikk gjennom en større nedsmelting, sier Kjærvik. Det var Bjørnar Bjørhusdal og en annen lokal brefører som oppdaget iskatedralen i november. De var ute på en privat tur for å sjekke forandringer i brefallet da de oppdaget en «port» mellom grunnfjellet og isen over. - Åpningen er rundt fem meter høy, og innenfor ligger grotta, som er syv-åtte meter under taket. I tillegg er den 20-30 meter dyp og rundt 20 meter bred, sier Bjørhusdal. Synet innenfor åpningen beskriver han som fantastisk. - Nå om vinteren er isen ekstremt blå, og ned fra taket henger det lange istapper. Men grotta forandrer seg fra dag til dag. Det er dette som er spennende med is. Den er et flyktig fenomen, sier breføreren.
Les mer: Breheimsenterets hjemmeside Varm sommer, mye smeltevann
Men den vakre iskatedralen har også en alvorlig side. Grotta er laget av store mengder smeltevann fra brefallet, forårsaket av en varm sommer og høst. - Det er rett og slett rennende vann under isen som har fått isen over til å smelte, sier Peder Kjærvik. Sommeren 2007 lå temperaturene på Vestlandet i snitt én grad over normalen. - 2007 var et av de varmere årene som er registrert, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Breforsker Atle Nesje mener at dannelsen av store isgrotter kan ha sammenheng med et stadig varmere klima. - Dette er ganske vanlig etter varme somrer. Stor smelting fører til at smeltevannet graver seg en tunnel i isen, og luftstrømmer utvider deretter tunnelen. Slik dannes store ishuler, sier Nesje, som er tilknyttet Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.
- Sjeldent syn
Folk flest får likevel aldri sjansen til å oppleve slike isfenomener, understreker Nesje. - Dette er eksklusive greier, sier breforskeren, som forklarer: - Slike huler er nok sikkert vanligere enn vi tror, men det er sjeldent de ligger slik til at man får sett dem. De aller, aller fleste ligger jo slik til at de aldri blir oppdaget i det hele tatt, sier han. Både brefører Bjørnar Bjørhusdal og breforsker Atle Nesje advarer folk mot å gå inn i slike grotter på egenhånd. - Breis endrer seg hele tiden, og turer må skje i regi av lokalkjente breførere, sier Nesje.
Kan rase sammen
Det er kun under kuldeperioder vinterstid at det kan karakteriseres som noenlunde trygt å bevege seg inn i hulrom i isen, understreker breforskeren. - På sommerstid kan det være livsfarlig å gå inn ettersom isen smelter. Hele grotta kan da rase sammen, sier Atle Nesje. Breheimsenteret i Jostedalen og et lokalt fjellføringsfirma arrangerer guidede turer inn i iskatedralen i vinter. - Risikoen for at grotta skal kollapse i vinter, er liten. Men vi vurderer isforholdene nøye hver gang vi er der, sier Bjørnar Bjørhusdal, en av breførerne som tar med turister til naturfenomenet under Nigardsbreen.
