Regjeringspartiene og Venstre, Høyre og KrF har blant annet blitt enige om at Norge skal være klimanøytrale innen 2030 i stedet for 2050, at 2/3 av kuttene skal tas hjemme og det skal satses på klimaforskning allerede fra i år med 70 millioner ekstra på budsjettet.

- Dette er et mer ambisiøst dokument enn det regjeringen leverte før sommeren. Vi har både skjerpet målene om hvor kjapt vi skal bli karbonnnøytrale og hvor mye vi skal kutte hjemme, sier Høyre-leder Erna Solberg.

- Ambisiøs politikk

- Dette betyr ikke at regjeringen har kommet oss i møte på alle punktene, men vi har fått en mer ambisiøs klimapolitikk, sier Solberg.

Ett av hovedpunktene i forliket er at Norge skal bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for 2050.Karbonnøytralitet innebærer at de utslippene som skjer i Norge skal kompenseres med kutt i utslipp andre steder. Partene er også til slutt enige om å ta omtrent to tredeler av Norges utslippsreduksjoner nasjonalt.Dette betyr at regjeringen går med på at Norge er forpliktet til et CO2-kutt på 15-17 millioner tonn i 2020 når skog er inkludert. I klimameldingen la regjeringen opp til et nasjonalt kutt på 13-16 millioner tonn.

Dyrere bensin

- Dette er er sannsynligvis noe av det viktigste vi gjør i denne perioden, sier Venstre-leder Lars Sponheim til Aftenposten.no.

Forliket betyr ellers at avgiften på autodiesel og bensin går opp. Diesel med ti øre literen, mens bensinavgiften går opp med fem øre.

- Det er et viktig prinsipp at forurenser skal betale, sier finansminister Kristin Halvorsen om avgiftsøkningene.

Forskning på fornybar energi skal trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i år, 300 millioner til neste år og til minimum 600 millioner kroner i 2010.

- En seier for miljøet

De offentlige bidragene til forskning på fornybar energi skal opp på samme nivå som offentlige tilskudd til oljeforskningen.Fra før er det kjent at innsatsen for å stoppe avskoging i utviklingsland økes med 3 milliarder kroner årlig.

Statsminister Jens Stoltenberg sier at klimaforliket gir Norge en langsiktig klimapolitikk som kan bestå uavhengig av skiftende regjeringer.

- Jeg er veldig glad for at vi nå har fått enighet om klimapolitikken. Dette er en stor seier for miljøet, sier Jens Stoltenberg.

- Da regjeringen la frem klimameldingen før sommeren, sa vi at dette bare var begynnelsen. Det vi nå ser er fortsettelesen. Vi tallfester, konkretiserer og forsterker. Og klimaavtalen som undertegnes i dag er heller ikke et punktum, sier Stoltenberg.

Leserne mener: "Hvis vi skal få nordmenn til å slutte å kjøpe bensinslukere må bensinprisen i alle fall opp fem kroner!""Kaller de en avgift miljørelatert, får de jammen meg bruke pengene på miljøvern tiltak også. Hver eneste krone." "Her jeg bor går det buss to ganger om dagen, med to barn, en på skole og en i barnehage, og en time hver vei til jobb må jeg bruke bil... ...De miljøvennlige alternativene er det dessverre langt mellom, i mellomtiden må man leve, jobbe og tjene penger." Delta i debatten!

- Folk vil ha omlegging

Venstre-leder Lars Sponheim er fornøyd med resultatene av klimaforhandlingene på Stortinget.

- Knallharde forhandlinger har gitt en avtale som skal gjøre Norge til et lavutslippssamfunn, sier Sponheim til NTB.

– Undersøkelser viser at folk flest er klare for en omlegging i sin miljøhverdag. Folks vilje avhenger av at myndighetene og politikerne innfrir og viser vei. Venstre vil nå følge regjeringens oppfølging av avtalen med argusøyne, sier Sponheim.

Klimaforhandlingene i Stortinget pågikk hele onsdag kveld, før partene var enige om å ta en pause og møtes igjen torsdag morgen. Ettersom partiene ikke ble enige onsdag, måtte statsminister Jens Stoltenberg utsette sin avreise til Antarktis.

Det store stridsspørsmålet har vært hvor store utslippsreduksjoner som skal tas i Norge.

Klimaforhandlingene har pågått mellom regjeringspartiene, KrF, Venstre og Høyre. Fremskrittspartiet har vært utelatt fra forhandlingene.