Usikkerheten er stor, men stadig flere av både norske og internasjonale klimaforskere, mener indikasjonene på at noe alvorlig er i ferd med å skje med det enorme kontinentet i sør. Forskningssjef Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt viste vei da statsminister Jens Stoltenberg sønda reiste fra Trollstasjonen og inn til den mektige fjellkjeden Jutulsessen for å se på tusen år gammel blåis og fjellformasjoner fra den gang Antarktis hang sammen med Afrika og Asia. Statsministeren ble sterkt bekymret da Holmén fortalte om prosessene de frykter mest, og nå skal bruke store forskningsressurser på å kartlegge. Man har svært lite historiske data å sammenligne med, men faktum er at ismassene fra det inndre av Antarktis flytter seg raskere mot kysten nå enn før.

Flyttet seg 80 meter

Det kan være naturlige variasjoner, men det kan også skyldes et direkte resultat av klimaendringer. Bare siden i fjor har for eksempel den vestlige delen av den tre kilometer lange flystripen ved Trollstasjonen flyttet seg 80 meter, fordi de 700 meter med blåis under stripa har sklidd mot kysten. Store steiner som ligger spredt utover flytter seg hvert år mange meter. Forskerne følger dem nøye for å samle data om isens bevegelser.

Varmere hav

Satellittmålinger har antydet at de enorme isbremmene – de flytende isbreene rundt Antarktis smelter nedenfra på grunn av varmere hav. - Vi er ikke sikre, men det er plausibelt å tro at når isbremmene blir mindre reduseres deres bremsende effekt på ismassene fra innlandet, sier Holmén. Det vil også øke ferskvannsstømmene, isstrømmene fra under innlandsisen betydelig og kunne forstyrre havstrømmene i Sørishavet, sier Holmén. Neste år skal norske forskere sette i gang omfattende studier av den enorme isbremmen Fimbullisen der den enorme Finnbullstraumen treffer Sørishavet utenfor Dronning Maud Land. Og neste år skal andre etappe i den norsk-amerikanske traversen tilbake fra Sydpolen gjennomføres. Da skal isbevegelse være et hovedformål. I år har målet vært å samlet 700 meter iskjerner – totalt fem tonn.

Nyoppdagede innsjøer

Direktør Jan Gunnar Winther sa under videokonferansen fra Sydpolen (1998 kilometer fra Trollstasjonen) med statsminister Jens Stoltenberg søndag ettermiddag at på den etappen skal de konsentrere seg om å undersøke seks store nyoppdagede innsjøer under isen. Bidrar de til økt isflom mot kysten? Bidrar de til å "smøre" innlandsisen slik at siget mot kysten øker – slik det er dokumentert at smeltevann gjør på Grønland? - Vi tror innsjøene har en smørende effekt. I tillegg kan kalvingen ved kysten øke ytterligere hvis isbremmene der smelter. Skjer dette kan vi nærme oss irreversible prosesser, sa Winther til statsministeren. - Men dette er prosesser vi kjenner lite, det er viktig å finne ut mer, sa han.

- Kan være arnestedet

GPS-målinger fra satellitter har vist at isflommen over disse sjøene er mer enn tidoblet de siste årene. - Dette kan være arnestedet for at isen strømmer ut raskere, sa han. Men Jan Gunnar Winther kviet seg for å si hva en omfattende smelting i Antarktis kan føre til av økt havnivå: - Jeg ber blant dem som er forsiktig med slikt, sa han, men sa det kan være en grei pekepinn at dersom én prosent av Antarktis smelter vil det tilsvare ca. 60 cm høyere hav – omtrent det samme som FNs klimapanel har anslått som sannsynlig dette århundret. Men panelet regnet ikke med Antarktis i det hele tatt – de visste rett og slett for lite. - Blir det en overraskelse med hensyn til Antarktis og havnivå, vil overraskelsen være negativ, sa Winther.

Stoltenberg: - Alvorlig advarsel

- Forskernes indikasjoner på at isen fra innlandet i Antarktis siger raskere mot kysten er en svært alvorlig advarsel. Statsminister Jens Stoltenberg var i går både blendet av storheten i Antarktis og skremt over forskernes funn: - Mine forventninger er mer enn innfridd. Naturen her er så mektig, så mystisk – umulig å forstå uten selv å oppleve det. - Men kommer disse enorme ismassene ut av kontroll, og siger raskere ut i kan det føre til en rask og kraftig økning i havnivået. Det kan bli snakk om flere meter, kanskje mange meter. Da har vi satt i spill sterke uforutsigbare krefter. I Antarktis ligger hemmelighetene om tidligere tiders klimaendringer, men her kan vi også oppleve de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene, sier statsministeren til Aftenposten. Etter to dager på den norske Trollstasjonen sier statsministeren at han har fått større forståelse både for forskernes arbeid og de klimaendringene som truer kontinentet. - En viktig grunn til at jeg har reist hit er for å gi anerkjennelse til våre polarforskere som forvalter en stolt tradisjon, og selv lære og forstå. Det er svært viktig, sier han.

Suksess på polen

Første etappe av den norsk-amerikanske traversen fra Troll til Sydpolen avsluttes mandag, da de siste seks forskerne flys inn til Sydpolen. Traversen, eller beltevogn-ekspedisjonen, måtte gi opp 350 kilometer fra polpunktet på grunn av nye maskinproblemer. Men vitenskapelig har det vært en suksess. - Dette er et av fyrtårene i det internasjonal polaråret, det har vært et meget ambisiøst prosjekt både logistisk og vitenskapelig, sa ekspedisjonsleder Jan Gunnar Winther da han søndag snakket med Jens Stoltenberg. - Vi har klart å gjennomføre så å si all forskningen vi planla. Vi har med oss mer enn 700 meter iskjerner som kan gi svar på klimaendringer ett tusen år tilbake i tid, sa han, og håper svarene vil gjøre det lettere for klimaforskerne og FNs klimapanel å lage bedre klimamodeller for hva som i tiårene fremover kan skje både i Antarktis og i resten av verden. - Det finnes nesten ikke historiske data for polområdene, sa Winther, som har ledet 12 forskere i fire beltevogner med sleder mer enn to tusen kilometer over områder av "norske" Dronning Maud Land knapt et menneske tidligere har satt sine ben. - Jeg er svært stolt av dere, sa statsministeren til Winther. - Dere har gjennomført en av tidenes lengste og vanskeligste traverser. En svært viktig jobb, sa han.