Slik har det vært lenge. I tusener av år. Mens istidene kvalte alt liv på den nordlige halvkule, var klimaet forholdsvis stabilt på Kapplandet i Sør-Afrika. Cape Floral-regionen rundt sørspissen av Afrika utgjør bare 0,5 prosent av Afrikas landareal, men er hjem for nesten 20 prosent av kontinentets plantearter. Svært mange av artene finnes bare her, utviklet i ro og fred gjennom minst to millioner år. Regionen, med sine mange små og store reservater og nasjonalparker, er utropt til en av verdens seks biologiske hotspots, såkalte floreale kongeriker. Noen av dem står på UNESCOs verdensarvliste.

På vei bort . . .

For omtrent ett år siden leverte arbeidsgruppe 2 i FNs klimapanel sin delrapport. Langt nede i kapittel 4 står det skrevet med liten skrift at 65 prosent av områdene med Cape Fynbos-natur kan gå tapt og at 23 prosent av artene kan bli utryddet de neste tiårene. Opplysningen ble forbigått i stillhet av verdenspressen. De hadde mer enn nok med å fordøye andre dramatiske varsler fra arbeidsgruppen, som hadde vurdert både observerte og mulig fremtidige konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer. Det er lett å se seg blind på dramatiske forskertall, som at klimaendringer de neste tiårene vil forandre minst halvparten av klodens økosystemer. Vi dro til Cape-regionen for å se hva verden kan miste.Bavianfamilien nyter solnedgangen fra en stor stein i den stupbratte skråningen ned mot havet. De er vant med turister som står på hodet i buskaset med lupe og fotoapparat. Cape-regionen har i mer enn 200 år vært en magnet for planteinteresserte fra hele verden. Et par av ungene krangler om en tom plastflaske, og gjør grimaser. Den store pappahannen ser rolig utover den tette buskvegetasjonen, later som han overser meg, men knurrer advarende når jeg sniker meg for nær. Sinte bavianer er ingen spøk, og lar seg neppe berolige av at vi er her for å rapportere hva som kan skje med naturen hans hvis menneskene fortsetter sine ukontrollerte utslipp av CO2 og andre klimagasser.

Finnes bare her.

Biologene og klimaforskerne frykter nemlig at reservater og strengt vern ikke lenger er nok for å sikre den unike naturen i Cape-regionen. Med en dobling av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren viser klimamodellene at temperaturen her vil øke med 1,8 grader de neste 40 årene i forhold til gjennomsnittet for årene 1960- 1990 (2,4 grader i forhold til førindustriell tid), og at klimaet da vil bli betydelig tørrere i deler av regionen. Konsekvensen er at mellom 10 og 40 prosent av artene vil dø ut, skriver biologer i en UNESCO-rapport over hvordan klimaendringer vil true verdensarvområdene. Da europeiske farmere kom til Kapplandet på 1600- og 1700-tallet, ble store områder lagt under plogen. Men mye av den helt spesielle fynbos-naturen fikk være i fred. Den var steinete, karrig og utilgjengelig. Fynbos er afrikaans og betyr fin busk, som på norsk kanskje best kan oversettes med lavtvoksende, litt forfinet krattvegetasjon - dog uten å kunne sammenlignes med noe i norsk natur.

Nye arter overalt.

Den kronglete stien leder innover i fynboskrattene i Kogelberg-reservatet ni mil sørøst for Cape Town. Ved første øyekast minner omgivelsene om kratt andre steder i verden. Men hele tiden dukker det opp nye planter. Ingen evig repetisjon, som vi er vant med i norsk natur. Noen har nåler, noen ser ut som gress, men har fargesterke blomster. I tillegg finnes det utallige varianter med eviggrønne planter - store blomster, små blomster, bleke og sterke. Kogelberg er 18 000 hektar stort, og hjem for 1650 plantearter, hvorav drøyt 150 finnes kun her.I tillegg til denne ekstreme artsrikdommen er det graden av endemiske arter - altså arter som bare finnes på små, begrensede områder - som er så spesielt i Cape Floral. I regionen er det funnet 8996 plantearter. Av karplantene, altså de som blomstrer og forøvrig er flest, er hele 69 prosent endemiske! Det biologiske mangfoldet i denne buskvegetasjonen er høyere enn i noen regnskog. Eksempelvis finnes bare 26 av de mer enn 600 Erica-artene i regionen naturlig andre steder i verden. Jeg ser mange av dem på en times rusletur.Alle som har besøkt Cape Town, har sett og kanskje besøkt det karakteristiske Table Mountain, som troner over byen. Bare på det fjellplatået, som det tar knapt et par timer å vandre over, finnes mer enn 2250 plantearter - langt flere enn i hele Norge!

Kan ikke flykte.

Klimaforskerne har i sine modeller funnet ut at den ventede temperaturøkningen de neste tiårene vil gi tørrere klima, spesielt øst i regionen, og medføre vannstress og tørke som naturen her i hvert fall ikke har opplevd de siste 20 000 årene. Dette kan alene utrydde mange arter. I tillegg frykter de at de mange artene av spesielt trær og busker som er introdusert til Sør-Afrika de siste par hundre årene, vil få bedre vekstforhold og spre seg enda mer ukontrollert. Branner er en forutsetning for at mange av plantene i fynbos-naturen skal reproduseres, men forskerne frykter at tørrere klima vil føre til at antallet og kraften i brannene vil vippe den andre veien - at de vil utrydde artene i stedet. Og som ellers i verden er naturområdene så oppsplittet av veier, byer og utbygging at selv om mange arter i en urørt verden kunne "flytte" naturlig etterhvert som klimasonene forandret seg, blir det umulig i vår moderne verden.Kongeprotea - denne nærmest forhistoriske blomsterplanten, Sør-Afrikas nasjonalblomst - nikker i vinden i Kogelberg-reservatet. Et mektig syn. Det er 330 protea-arter i Cape-regionen, mange av dem er i sterk tilbakegang. Sør-Afrikas biologer konkluderer nøkternt: "Ti prosent av dem ventes å være utryddet i 2050."Nok et konkret resultat av global oppvarming. Bavianene, skarvene og pingvinene vil finne nye leveområder og kan tilpasse seg. Det kan ikke alle plantene.