-
Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen (t.v.) og Minerva-skribent Jan Arild Snoen er enige om at klimattiltak må til. Men ikke alt må skje på én gang.FOTO: OLE MATHISMOEN
«Klimadebatten trenger motstanderne»
De som er "mot", må få slippe til, for å unngå knebling i klimadebatten. Når journalister krisemaksimerer, spres frykt. Det hindrer gode klimatiltak.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Les mer:
Vil selge kvoter fra alle nye kraftverk i Kina - Havet kan stige 75 meter
Klimadebatten raser igjen. Sterke ord og sterke meninger. I dag slipper Unge Høyre debattboken Klimautfordringen kan mestres. Vi møtte to av skribentene, Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen og Jan Arild Snoen i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.
- Bidrar vi mennesker til klimaendringer, tror dere?
Snoen:- FNs klimapanel er mitt utgangspunkt, det er rimelig sikkert at menneskelig aktivitet fører til klimaendringer, sikrere enn for 10- 15 år siden. Men som panelet selv sier, det er 5-10 prosent sannsynlig at vi tar feil. Derfor er det håpløst når for eksempel Gro Harlem Brundtland sier det er umoralsk å tvile.Røe Isaksen: - Det er ikke mulig for meg som politiker å etterprøve vitenskapen, derfor legger jeg den brede konsensusen til grunn. Dessuten bevises aldri slike teorier, de blir enten motbevist eller styrket. Nå er den styrket. Men den politiske debatten er noe annet, den skal vi ta. Hvilke tiltak skal iverksettes, hvor raskt og hvor kraftig. Skremselspropagandaen underminerer denne debatten. Når det skremmes med havnivåstigning på 70 meter og folk oppdager at det er svært usannsynlig, svekker det debatten og muligheten til å gjennomføre helt nødvendige tiltak.
- Når journalister også skriver om det verst tenkelige som kan skje, er det krisemaksimering eller vekker det folk, slik at politikerne endelig handler?
Snoen: - Det har skjedd noe med debatten de siste ti årene. Redaksjonene gir mye mer plass til forskerne som går lenger enn FNs klimapanel, til alarmistene, enn til dem som går andre veien. Det er svært skjevt nå, og det gir ikke et godt grunnlag for god politikk. Når doseringen blir feil i én retning, fører det til kynisme og frykt. Det skremmer meg at mange barn har fått det for seg at kloden kommer til å gå under.Røe Isaksen: - Jo, men det er også viktig å vite at mange vitenskapsfolk mener klimapanelet er for konservative, for forsiktige. Og jeg trenger ikke 100-prosentsbeviset.
- Haster det med tiltak, eller mener dere vi fortsatt har tid til å vente på mer forskning - bør klima overordnes all annen politikk?
Snoen:- Den viktigste debatten nå er ambisjonsnivået på tiltakene. Her er debatten på villspor. Norske politikere har kritikkløst akseptert Stern-rapportens konklusjon om at katastrofen kommer, og at tiltakene er billigst hvis de gjennomføres raskt og at regningen blir skyhøy om vi venter litt. Mange økonomer er sterkt uenig. Det irriterer meg at norske politikere later til å tro at Stern er den første som har regnet skikkelig på dette, mens faktum er at miljøøkonomer og IPCC har laget beregninger over tiltakskostnader og skadevirkninger siden 1990-tallet, og nesten alle beregninger av skadevirkninger er langt mer moderate enn Sterns, også i IPCCs siste rapport. Jeg mener vi straks må gå i gang med de enkle, lavthengende tiltakene. Men vi kan vente med det store trøkket, ikke bare fordi naturvitenskapen skal finne ut mer, men fordi vi trenger mer tid på å utvikle de gode teknologiske løsningene.Røe Isaksen: - Skikkelig innsats nå kan forhindre at de mest dramatisk klimaendringene slår til. Derfor har vi ikke tid til å vente. Dessuten er det billigere å kjøpe forsikring enn ny bil.Snoen:- Mange økonomer mener vi får optimal effekt av tiltakene hvis vi ser dette i et 20-års perspektiv før vi setter i gang med de virkelig tunge tiltakene. Og det er jo egentlig det politikerne våre legger opp til. Klimameldingen og klimaforliket er jo bare en uhyre forsiktig start. Folk blir bare irritert når det legges på 5 øre på bensinen, alle forstår at dette har null effekt og at politikerne kaster dem blår i øynene.Røe Isaksen: - De som sier vi egentlig bare har én utfordring, nemlig klimaet, tar feil. Den virkelige utfordringen blir å kombinere miljø med fattigdomsbekjempelse som krever energi.Snoen:- Politikerne sier de setter klima foran alt, men de gjør jo ikke det. Senterpartiet, som alltid har drevet overbud i klimapolitikken, kjemper jo egentlig for det motsatte når de vil opprettholde spredt bosetning. Og SV er ikke villig til å gå for 20 kroner i bensinpris for å redusere bilkjøringen fordi det vil ramme dem som er avhengig av bil. Jeg er mer enig med hva politikerne faktisk gjør enn hva de sier de skal gjøre.
- Ingen politiker har hittil vist evne til å gå for tiltak som svir?
Røe Isaksen:- Det er hevdet at demokratiet ikke er egnet til å løse klimautfordringen. Meningsløst, og nok et eksempel på at klima er underordnet andre hensyn. Ingen vil ofre demokratiet for miljøet. Men politikerne må våge å ta føringen, vi er ikke der ennå.Snoen:- Jeg mener det faktisk kan være riktig å akseptere visse klimaendringer fordi en fortsatt sterk økonomisk vekst er nødvendig for å løfte millioner ut av fattigdom. Fordelen er viktigere enn ulempen. Kampen mot fattigdom er nemlig aller viktigst.Røe Isaksen: - Uenig, dette kan skje samtidig. Det vi forsøker å få til nå, er å fremskynde det teknologiske spranget som uansett vil komme når oljen tar slutt. Det er fullt mulig, og politikerne legger nå føringene og lager reglene, og så vil næringslivet og markedskreftene bli uhyre viktig for å få det til. Snoen:- Det er ikke usannsynlig at vi får mer ut av pengene hvis vi for eksempel bruker dem på kampen mot AIDS eller malaria på kort sikt, og heller aksepterer visse klimaendringer fordi vi venter litt lenger før vi setter inn det virkelig store trøkket.De to har mindre tro på at forbrukerne blir en drivkraft i seg selv: Snoen: - Næringslivet ser åpenbart mange muligheter, og profitt og grønn image blir drivkrefter fremover. Men vi må ikke overdrive deres vilje. Det er først når politikerne stiller krav at kreativiteten i næringslivet virkelig utløses. Jeg er usikker på hvor ivrige folk flest egentlig er på tiltak som koster. Mange juger seg miljøsnille.Røe Isaksen: - Grønne forbrukerbølger er ikke nødvendigvis grønne. Et typisk eksempel er når folk kjøper drikkevann fra Voss og tror de er miljøvennlige eller kjøper økomat. Det er absolutt ikke sikkert økologisk mat er mer klimavennlig enn noe annet
- Klimadebatten er vitenskapelig, politisk - men er det også et moralsk og etisk spørsmål?
Snoen:- Sannsynligvis vil millioner av mennesker rammes. Er ikke det et etisk problem, så vet ikke jeg.Røe Isaksen: - Dette er et dypt moralsk spørsmål. Vi lever i en kortsiktig, generasjonsegoistisk tid, hvor vi i realiteten ikke bryr oss om dem som kommer senere. Og vi i den rike verden har faktisk skylden for problemet. Det er ikke moralsk holdbart å forlange at Kina skal dempe sin vekst for å rydde opp etter oss.Snoen:- Men fremtidige generasjoner vil høyst sannsynlig være rikere enn oss, og være bedre rustet til å ta kostnadene. Det viktige nå er at vi ikke stiller oss sånn at vi dreper den økonomiske veksten eller at klimakonsekvensene blir så store at de blir en trussel mot veksten. Dette er håndterbart, men vi må ikke legge om så raskt at veksten strupes.
Vil selge kvoter fra alle nye kraftverk i Kina - Havet kan stige 75 meter
Klimadebatten raser igjen. Sterke ord og sterke meninger. I dag slipper Unge Høyre debattboken Klimautfordringen kan mestres. Vi møtte to av skribentene, Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen og Jan Arild Snoen i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.
- Bidrar vi mennesker til klimaendringer, tror dere?
Snoen:- FNs klimapanel er mitt utgangspunkt, det er rimelig sikkert at menneskelig aktivitet fører til klimaendringer, sikrere enn for 10- 15 år siden. Men som panelet selv sier, det er 5-10 prosent sannsynlig at vi tar feil. Derfor er det håpløst når for eksempel Gro Harlem Brundtland sier det er umoralsk å tvile.Røe Isaksen: - Det er ikke mulig for meg som politiker å etterprøve vitenskapen, derfor legger jeg den brede konsensusen til grunn. Dessuten bevises aldri slike teorier, de blir enten motbevist eller styrket. Nå er den styrket. Men den politiske debatten er noe annet, den skal vi ta. Hvilke tiltak skal iverksettes, hvor raskt og hvor kraftig. Skremselspropagandaen underminerer denne debatten. Når det skremmes med havnivåstigning på 70 meter og folk oppdager at det er svært usannsynlig, svekker det debatten og muligheten til å gjennomføre helt nødvendige tiltak.
- Når journalister også skriver om det verst tenkelige som kan skje, er det krisemaksimering eller vekker det folk, slik at politikerne endelig handler?
Snoen: - Det har skjedd noe med debatten de siste ti årene. Redaksjonene gir mye mer plass til forskerne som går lenger enn FNs klimapanel, til alarmistene, enn til dem som går andre veien. Det er svært skjevt nå, og det gir ikke et godt grunnlag for god politikk. Når doseringen blir feil i én retning, fører det til kynisme og frykt. Det skremmer meg at mange barn har fått det for seg at kloden kommer til å gå under.Røe Isaksen: - Jo, men det er også viktig å vite at mange vitenskapsfolk mener klimapanelet er for konservative, for forsiktige. Og jeg trenger ikke 100-prosentsbeviset.
- Haster det med tiltak, eller mener dere vi fortsatt har tid til å vente på mer forskning - bør klima overordnes all annen politikk?
Snoen:- Den viktigste debatten nå er ambisjonsnivået på tiltakene. Her er debatten på villspor. Norske politikere har kritikkløst akseptert Stern-rapportens konklusjon om at katastrofen kommer, og at tiltakene er billigst hvis de gjennomføres raskt og at regningen blir skyhøy om vi venter litt. Mange økonomer er sterkt uenig. Det irriterer meg at norske politikere later til å tro at Stern er den første som har regnet skikkelig på dette, mens faktum er at miljøøkonomer og IPCC har laget beregninger over tiltakskostnader og skadevirkninger siden 1990-tallet, og nesten alle beregninger av skadevirkninger er langt mer moderate enn Sterns, også i IPCCs siste rapport. Jeg mener vi straks må gå i gang med de enkle, lavthengende tiltakene. Men vi kan vente med det store trøkket, ikke bare fordi naturvitenskapen skal finne ut mer, men fordi vi trenger mer tid på å utvikle de gode teknologiske løsningene.Røe Isaksen: - Skikkelig innsats nå kan forhindre at de mest dramatisk klimaendringene slår til. Derfor har vi ikke tid til å vente. Dessuten er det billigere å kjøpe forsikring enn ny bil.Snoen:- Mange økonomer mener vi får optimal effekt av tiltakene hvis vi ser dette i et 20-års perspektiv før vi setter i gang med de virkelig tunge tiltakene. Og det er jo egentlig det politikerne våre legger opp til. Klimameldingen og klimaforliket er jo bare en uhyre forsiktig start. Folk blir bare irritert når det legges på 5 øre på bensinen, alle forstår at dette har null effekt og at politikerne kaster dem blår i øynene.Røe Isaksen: - De som sier vi egentlig bare har én utfordring, nemlig klimaet, tar feil. Den virkelige utfordringen blir å kombinere miljø med fattigdomsbekjempelse som krever energi.Snoen:- Politikerne sier de setter klima foran alt, men de gjør jo ikke det. Senterpartiet, som alltid har drevet overbud i klimapolitikken, kjemper jo egentlig for det motsatte når de vil opprettholde spredt bosetning. Og SV er ikke villig til å gå for 20 kroner i bensinpris for å redusere bilkjøringen fordi det vil ramme dem som er avhengig av bil. Jeg er mer enig med hva politikerne faktisk gjør enn hva de sier de skal gjøre.
- Ingen politiker har hittil vist evne til å gå for tiltak som svir?
Røe Isaksen:- Det er hevdet at demokratiet ikke er egnet til å løse klimautfordringen. Meningsløst, og nok et eksempel på at klima er underordnet andre hensyn. Ingen vil ofre demokratiet for miljøet. Men politikerne må våge å ta føringen, vi er ikke der ennå.Snoen:- Jeg mener det faktisk kan være riktig å akseptere visse klimaendringer fordi en fortsatt sterk økonomisk vekst er nødvendig for å løfte millioner ut av fattigdom. Fordelen er viktigere enn ulempen. Kampen mot fattigdom er nemlig aller viktigst.Røe Isaksen: - Uenig, dette kan skje samtidig. Det vi forsøker å få til nå, er å fremskynde det teknologiske spranget som uansett vil komme når oljen tar slutt. Det er fullt mulig, og politikerne legger nå føringene og lager reglene, og så vil næringslivet og markedskreftene bli uhyre viktig for å få det til. Snoen:- Det er ikke usannsynlig at vi får mer ut av pengene hvis vi for eksempel bruker dem på kampen mot AIDS eller malaria på kort sikt, og heller aksepterer visse klimaendringer fordi vi venter litt lenger før vi setter inn det virkelig store trøkket.De to har mindre tro på at forbrukerne blir en drivkraft i seg selv: Snoen: - Næringslivet ser åpenbart mange muligheter, og profitt og grønn image blir drivkrefter fremover. Men vi må ikke overdrive deres vilje. Det er først når politikerne stiller krav at kreativiteten i næringslivet virkelig utløses. Jeg er usikker på hvor ivrige folk flest egentlig er på tiltak som koster. Mange juger seg miljøsnille.Røe Isaksen: - Grønne forbrukerbølger er ikke nødvendigvis grønne. Et typisk eksempel er når folk kjøper drikkevann fra Voss og tror de er miljøvennlige eller kjøper økomat. Det er absolutt ikke sikkert økologisk mat er mer klimavennlig enn noe annet
- Klimadebatten er vitenskapelig, politisk - men er det også et moralsk og etisk spørsmål?
Snoen:- Sannsynligvis vil millioner av mennesker rammes. Er ikke det et etisk problem, så vet ikke jeg.Røe Isaksen: - Dette er et dypt moralsk spørsmål. Vi lever i en kortsiktig, generasjonsegoistisk tid, hvor vi i realiteten ikke bryr oss om dem som kommer senere. Og vi i den rike verden har faktisk skylden for problemet. Det er ikke moralsk holdbart å forlange at Kina skal dempe sin vekst for å rydde opp etter oss.Snoen:- Men fremtidige generasjoner vil høyst sannsynlig være rikere enn oss, og være bedre rustet til å ta kostnadene. Det viktige nå er at vi ikke stiller oss sånn at vi dreper den økonomiske veksten eller at klimakonsekvensene blir så store at de blir en trussel mot veksten. Dette er håndterbart, men vi må ikke legge om så raskt at veksten strupes.
Les også
Siste fra seksjon
-
Ny rapport: Himalaya-isen smelter ikke likevel
Forskere overrasket over nye funn, som viser at isnivåene i verdens høyeste fjellkjede ikke har endret seg det siste tiåret.
09 februar 2012 20:30

Kommentarer