Biologer, isforskere og havstrømforskere fra åtte nasjoner har fulgt ismassene som kommer ut av Polhavet. Kystvaktskipet Svalbard har gått inn i isen, og skipet har fulgt isflakenes drift sørover.

Søndag skal det være åpent skip i Tromsø, der forskere og mannskap ombord vil fortelle om hva de har gjort, samt presentere foreløpige resultater.

I løpet av seks uker er det tatt mange tusen målinger av istykkelse, vanntemperatur, saltinnhold og mye annet. Dataene skal nå bearbeides, og sammenlignes med lignende prøver fra andre steder i Arktis.

2-3 grader varmere

— Det som allerede er klart er at deler av Øst-Grønlandsstrømmen, vann som kommer ut av Polhavet, er blitt 2-3 grader varmere i løpet av de siste ti årene, sier oseanograf og toktleder Edmond Hansen fra Norsk Polarinstitutt.

Årsaken kan være at mer varmt vann fra sør presses inn i Polhavet. En annen årsak kan være at mindre is gir større områder med åpent hav, som absorberer sollyset lettere.

Mye av isen og vannet fra Polhavet presses ut i Framstredet mellom Svalbard og Grønland. Forskerne ser at isen er tynnere enn normalt, det meste er ett pr gammel is. Tidligere var det vanlig med tykk flere års is, noe som i år nesten ikke har blitt observert.

— Havisen i Framstredet er i endring. Vi har stort sett bare observert førsteårsis og ung is, sier Edmond Hansen.

Nøkkelområde

KV Svalbard kan gå i over en meter tykk is, og skipet bragte forskerne til områder som ellers er vanskelig tilgjengelig. Man har tatt manuelle målinger av isen en rekke steder, men også brukt en elektromagnetisk sonde som har hengt under helikopter. Ved hjelp av denne har en sikret seg ca. 200.000 målepunkt om istykkelse over et område som strekker seg fra 74 til 80 grader nord.

Disse istykkelsesmålingene i Framstredet representerer et unikt datasett, som inngår i internasjonalt koordinerte aktiviteter under Polaråret. Det ble i april og mai gjort tilsvarende flyvninger nord for Alaska, nord for Canada og nord for Sibir.

Vannet som kommer ut av Polhavet bidrar til å holde «pumpen« i Golfstrømmen gående. Kaldt, saltholdig vann synker til store havdyp, og trekker varmere overflatevann nordover.

Framstredet er et nøkkelområde når det gjelder den rollen Arktis spiller i det globale klimasystemet. Derfor er årets forskningstokt svært viktig, og mange forskere vil i tiden som kommer bli opptatt med å analysere de innsamlede data.

Norsk Polarinstitutt, Norges Fiskerihøyskole og Kystvakten har samarbeidet om årets tokt.

Mangelfull kunnskap

Biologer som har undersøkt livet under isen, har observert lave algekonsentrasjoner. Dette kan bety at produksjonen og våroppblomstringen er tett koblet til isforholdene.

De observerte endringene i isforhold fra dominans av flerårsis til tynnere ettårs-is øker lysinnstrålingen i sjøen og kan fremskynde oppstarten av algeoppblomstringen. Dette påvirker tidspunktet for økt næringstilgang for hele økosystemet knyttet til Øst-Grønland sokkelen, fra dyreplankton og bunndyr til sjøfugl, fisk og marine pattedyr.

Det biologiske arbeidet ombord på KV Svalbard har vært fokusert på sammensetning og produksjon av organismene nederst i det arktiske næringsnettet. Det inkluderer virus, bakterier, encellede planter og dyr samt små krepsdyr. Kunnskap om denne delen av arktiske økosystem et fortsatt mangelfull. Det har vært særlig mangel på observasjoner og data i perioden april og mai når produksjonen starter opp etter vinteren, men isen hindrer toktvirksomhet uten isbryter.