Det mener nesten alle spurte i et forskningsprosjekt utført ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Forskere ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har dybdeintervjuet såkalte vanlige folk - pensjonister, skoleelever og yrkesaktive i alle aldre - og fra begge kjønn.- Hovedkonklusjonen er at folk tror ikke på forskningsresultatene før de følges opp med politisk handling, sier professor Knut H. Sørensen.Funnene er oppsiktsvekkende, selv om de rimer godt med annen tilsvarende forskning. Sørensen sier kunnskapen om klimatrusselen er stor:

- Ikke samsvar.

- Det er helt klart lite å hente på å øke kunnskapen. Skepsisen til klimatrusselen er stor fordi det ikke er samsvar mellom den krisen mediene formidler, det politikerne sier og det politikerne faktisk gjør.- Betyr det at folk er klare for flere tiltak enn det politikerne til nå har våget?- Ja, det er helt klart. Men de er ikke rede til hva som helst. De vil ha handling som slår likt ut for alle, de vil ha tiltak det ikke er mulig å kjøpe seg ut av, eller som åpner for at de som ikke vil gjøre noe kan være gratispassasjerer. De vil ikke ha tiltak med først og fremst moralsk pekefinger, eksempelvis som når politikere ber oss fly mindre. Flytrafikken står tross alt for bare 2- 3 prosent av Norges utslipp."Jeg tror ikke det er bare menneskeskapt (. . .) hvis det hadde vært det, så hadde myndighetene i flere land gjort et eller annet". Slik uttrykker "folk flest" det.- Så tiltak av typen Stortingets klimaforlik er ikke nok til at folk føler at det handles?

- For abstrakte.

- Nei, det går ikke langt nok, og tiltakene der er for abstrakte. Folk blir for eksempel veldig forvirret av alt frem-og-tilbake-snakket om CO2-fangst. De forventer klar og rask handling dersom de skal tro at dette er vår tids største trussel, sier professor Sørensen.Han trekker paralleller til antirøykearbeidet i Norge:- Det var først etter at røykeloven ble innført at vi fikk resultater som mange tiår med holdningskampanjer aldri klarte å oppnå. Da loven kom forsto folk at dette var reelt, at politikerne handlet i tråd med hvor farlig forskerne sa det var.- Og folk stoler ikke på mediene?- For mye drama. - Det er en sterk mistillit, de fleste mener mediene lager for mye drama. Men samtidig oppgir de mediene som viktigste informasjonskilde. Mange mener fravær av politisk handling bekrefter at mediene overdriver, sier Sørensen.Han har stor tro på at konklusjonene stemmer og at de er representative for befolkningen, selv om det er brukt en større fokusgruppe og ikke en tradisjonell meningsmåling med ja/nei-spørsmål: - I dybdeintervjuene vi gjennomfører, får vi gjennom diskusjoner et riktigere bilde av hva folk mener enn hva man får ved meningsmålinger, selv om det der er flere med.

Aksepterer.

I prosjektet er det også gjennomført en rekke andre undersøkelser: Tilliten til klimaforskningen er for eksempel svært høy blant politikere og embetsfolk. De aller fleste aksepterer forskernes konklusjoner. - Svært få, også i industrien, føler ikke lenger grunn til å stille spørsmål ved forskernes funn. En annen undersøkelse der vi intervjuer folk innen ulike yrkesgrupper som vil bli påvirket av klimaendringer - arkitekter, el-nettselskaper, veimyndigheter, kommuner etc. - etterlyser også mer politisk handling. Disse gruppene med høyt utdannende betviler i mindre grad klimatrusselen, men etterlyser at politikerne lager regler og forskrifter som forteller hvordan de skal forholde seg i sitt arbeid til kommende klimaendringer. De vil slippe å bruke store ressurser på å finne ut dette selv, sier Sørensen.